Generasjoner i konflikt: Hvem andre kjenner plantene og dyrene våre?

Generasjoner i konflikt: Hvem andre kjenner plantene og dyrene våre?

I en omfattende studie ved det tekniske universitetet i Berlin har forskere undersøkt hvordan kunnskap om innfødte planter, fugler og sommerfugler har endret seg gjennom generasjoner. Resultatene viser tydelig at både kunnskap om arter og tilknytning til naturen har gått betydelig ned blant unge sammenlignet med eldre generasjoner. Studien ble ledet av prof. dr. Tanja Straka og prof. dr. Ingo Kowarik og inkluderer 600 deltakere fra Tyskland, inkludert 252 ungdommer i alderen 15 til 17, 215 unge voksne mellom 18 og 29 og 133 eldre voksne i alderen 30 til 76 år.

Forskerne identifiserte et bekymringsfullt fenomen kalt "generasjonsminnestap." Dette beskriver tap av kunnskap om naturen mellom generasjoner. Spesielt var det bare 73 % av ungdommene som klarte å gjenkjenne bjørnebæret, sammenlignet med 84 % av eldre voksne. Forskjellen blir enda tydeligere når man ser på kunnskapen om skjæra: her kjente bare 29 % av de unge arten, mot 61 % av de eldre. Den minst kjente var den lille skilpaddeskjellsommerfuglen, som bare 3 % av ungdommene visste om, sammenlignet med 22 % av eldre voksne.

Rolle av nærhet til naturen

I tillegg til synkende artskunnskap, ble også naturtilknytning blant ungdom funnet å ha gått ned, fra en score på 3,98 blant eldre voksne til bare 3,09 blant ungdom. Denne utviklingen påvirker viljen til å ta vare på naturen, som også gikk ned fra 3,76 til 2,82. Det er åpenbart at endringene i barn og unges livsstil fører til mindre kontakt med og mindre kunnskap om naturen.

For å snu denne trenden anbefaler forskerne å øke tilgangen til kunnskap om naturen fra tidlig barndom gjennom universitetet. Særlig bør barn og unge støttes til å få positive følelsesmessige opplevelser med naturen. Ifølge en analyse av naturopplevelsers betydning for miljøbevissthet vil dette kunne være avgjørende. Direkte opplevelse av naturen er assosiert med økende emosjonell resonans, som utdyper forståelsen av økologiske systemer og fremmer en følelse av ansvar.

Innvirkning på miljøbevissthet

En annen studie fra University of Illinois understreker hvor viktig naturopplevelser er for miljøbevissthet. Elever som deltar i naturvern og ekskursjoner til verneområder lærer ikke bare mer om økologiske sammenhenger, de viser også større motivasjon for miljøvern. Praktiske tilnærminger for å integrere slik kunnskap i utdanningsinstitusjoner er derfor avgjørende.

I tillegg øker jevnlige opplevelser i naturen miljøbevisstheten. Aktiviteter som å observere dyr og planter eller arbeide i felleshager kan styrke følelsesmessige bånd til miljøet. Den viser også at barn som vokser opp i naturlige miljøer utvikler en bedre forståelse av økologiske sammenhenger.

Samlet sett er det klart at det å fremme naturopplevelser i utdanning ikke bare har kortsiktige, men også langsiktige effekter på individuell miljøengasjement. Tilbydere av utdanningsprogram og skoler har et ansvar for å legge til rette for tilgang til slike opplevelser for å fremme bærekraftig miljøbevissthet og styrke den yngre generasjonens aktive engasjement for å beskytte naturen.

Avslutningsvis er det på tide å reintegrere naturen i unges liv. Studieresultatene minner oss om at en bedre forståelse av miljøet vårt er avgjørende for en bærekraftig fremtid, både for nåværende og fremtidige generasjoner. TU Berlin gir informasjon om dette og andre forskningsresultater støtter disse funnene ved å understreke viktigheten av praktiske opplevelser i naturen. Vi må jobbe raskt og konsekvent for å bevare naturkunnskap og tilknytning til naturen for å hindre at kunnskapstapet fortsetter.