Kjemp mot russisk desinformasjon: Slik beskytter TU Berlin oss!

Kjemp mot russisk desinformasjon: Slik beskytter TU Berlin oss!

Farene ved desinformasjon er allestedsnærværende i dagens digitale landskap. Spesielt russiske desinformasjonskampanjer har blitt stadig mer innflytelsesrike de siste årene, og har påvirket politisk diskurs i mange land, inkludert Tyskland. Dr. Veronika Solopova, en ledende lingvist og dataforsker ved TU Berlin, er dedikert intensivt til å analysere og bekjempe disse fenomenene.

Med sitt nyutviklede AI-verktøy «Sjekk nyheter med ett klikk» kan Solopova oppdage desinformasjon på syv forskjellige språk med 93 % nøyaktighet. Denne teknologien brukes til å møte de økende utfordringene med falske nyheter og desinformasjon etter hvert som de fortsetter å utvikle seg. Solopova og hennes team har lansert plattformen CORRECTIV.Faktenforum, som gjør det mulig for innbyggerne å delta aktivt i faktasjekkingsprosessen og bevæpne seg mot falsk informasjon.

Desinformasjonsstrategier

Russiske desinformasjonskampanjer bruker en rekke strategier, inkludert falske nettsider, bot-nettverk og målrettede fortellinger rettet mot å skape offentlig forvirring. Spesielt under Ukraina-krigen har propagandaen endret seg til å fokusere på å fyre opp håpløshet og destabilisere vestlig støtte. Vanlige fortellinger inkluderer: «Ukraina har ingen sjanse til å vinne», «Vesten vil forråde oss» og «Mobiliseringen er i ferd med å kollapse».

I Tyskland brukes sosiale medier spesifikt for å skape en stemning mot migranter og Ukraina. I følge forskning av KORREKTIV Den russiske påvirkningsoperasjonen «Storm-1516» spiller en sentral rolle ved å spre falsk informasjon gjennom AI-drevne deepfakes. Disse forfalskningene har hatt en betydelig innvirkning på kampanjen for det føderale valget i Tyskland de siste månedene. Påstander om ledende politikere og en migrasjonsavtale med Kenya er bare noen få eksempler på desinformasjonen som spres av et nettverk av over hundre tyskspråklige nettsteder.

Ikke bare en eks-politimann fra USA er ansvarlig for denne operasjonen, men også Internet Research Agency (IRA) og den militære hemmelige tjenesten GRU. Disse aktørene bruker AI-teknologier for å lage falskt innhold som deretter deles av pro-russiske influencere på sosiale medier, noen ganger til og med mot betaling.

Tiltak mot desinformasjon

Trusselen om falske nyheter er ikke bare teoretisk. Lav tillit til politiske og medieinstitusjoner øker mottakelighet for falsk informasjon. Høyt bpb.de Empiri og forskning har vist at falske nyheter konsumeres intensivt, spesielt i visse kretser, selv om det totalt sett er mindre utbredt. Mangelen på klarhet rundt vilkårene og utfordringene knyttet til dem gjør bekjempelse av desinformasjon enda mer komplisert.

For å møte denne utfordringen har initiativer som «EU vs. Disinfo» og European Digital Media Observatory blitt lansert. Solopova etterlyser også bedre tilgang til sosiale mediedata for å bekjempe spredningen av desinformasjon mer effektivt. Hun understreker hvor viktig det er at innbyggerne lærer å stille kritiske spørsmål ved nyheter og aktivt jobbe mot spredning av desinformasjon.

Jo mer informert samfunnet er, jo bedre kan det ruste seg mot manipulasjon gjennom falskt innhold. Bare gjennom en felles innsats for å fremme mediekunnskap og aktivt engasjement i faktasjekking kan tilliten til informasjonslandskapet styrkes.