Kryptovalutaer ved et veiskille: regulering eller risiko for det finansielle systemet?

Kryptovalutaer ved et veiskille: regulering eller risiko for det finansielle systemet?

25. april 2025 ble det publisert en studie av Christopher Olk og Louis Miebs fra Free University of Berlin som tar for seg endringen i det globale kryptovalutasystemet mot et kredittbasert skyggebanksystem. Studien, som dukket opp i tidsskriftet "Review of International Political Economy", tar til orde for en revurdering og regulering av kryptovalutaer på samme måte som tradisjonelle banker. En sentral bekymring for forskerne er spørsmålet om hvem som til syvende og sist får lov til å skape penger og under hvilke regler dette skal skje.

Analysen viser til kryptokrisen i 2022, da stablecoins som TerraUSD og handelsplattformen FTX kollapset. Forfatterne ser på disse hendelsene som symptomer på en systemisk utvikling og ikke bare isolerte tilfeller av svindel. Kryptovalutaer oppfører seg i økende grad som penger, formidlet gjennom sentraliserte plattformer som gir kredittforhold og likviditet.

Statlig regulering som et nødvendig skritt

Stablecoins omtales i studien som "skyggepenger" fordi de tilbyr prisstabilitet og konvertibilitet til statlige valutaer, men ikke støttes av staten. Den sentraliserte handelsplattformen FTX opererte på samme måte som en bank, men uten nødvendig lisens eller tilsyn. Den høye risikoen i balansene til disse plattformene førte til et alvorlig tap av tillit og tap av milliarder i verdi.

Historien viser paralleller til tidligere utvikling innen kapitalismen, der private aktører skapte nye kredittprodukter i tider med lav avkastning. Forfatterne oppfordrer politikere til tydelig å ta opp spørsmålet om hvordan kryptovalutaer kan integreres i det statsstøttede finanssystemet. Kryptosystemet er ved et vendepunkt: det er nå mulighet for større regulering eller fortsatt eksistens som en systemisk risikosone.

Siden den første Bitcoin ble opprettet i 2009, har kryptosystemet utviklet seg raskt. Tusenvis av kryptovalutaer har dukket opp, men systemet forblir lite og isolert sammenlignet med tradisjonell finans. I sine månedlige rapporter advarer Bundesbank om risikoen avslørt av kollapsen av FTX-handelsplattformen høsten 2022. I tillegg overvåker europeiske og internasjonale reguleringsmyndigheter utviklingen i kryptosektoren.

Regulatoriske initiativ og utfordringer

Reguleringen av kryptoaktiva utføres i henhold til prinsippet «regulate and contain» for å regulere systemet og minimere risikoen for smitte med det tradisjonelle finansielle systemet. Sentralt i denne diskusjonen er European Regulation on Markets for Crypto Assets (MiCAR), som ble vedtatt 9. juni 2023 og trådte i kraft 29. juni 2023. MiCAR har som mål å skape et harmonisert juridisk rammeverk for uregulerte kryptoaktiva.

De enkelte aktørene i kryptosystemet er pålagt å følge regler om eierstyring og kapitaldekning. BaFin og Bundesbank fører tilsyn med utstedere av stabile mynter og e-penger i Tyskland. I tillegg utvikles tekniske regulatoriske standarder og retningslinjer av europeiske tilsynsmyndigheter.

Basel Committee on Banking Supervision (BCBS) utvikler internasjonale standarder for banker i kryptosystemet, som skal implementeres innen 1. januar 2025. Det pågår for tiden diskusjoner i EU for å revidere kapitalkravsforordningen (CRR) og kapitalkravsdirektivet (CRD). I tillegg har nye pilotforskrifter for DLT-basert markedsinfrastruktur vært i kraft siden 23. mars 2023.

Oppsummert understreker studieforfatterne og Bundesbank hvor presserende og viktig det er med en konsekvent implementering av regulering i kryptosektoren. I Tyskland er imidlertid nasjonale lovendringer fortsatt under behandling for å fullt ut integrere MiCAR-kravene.

Det frie universitetet i Berlin rapporterte at..., Bundesbank påpeker at..., Bundesbank fremhever at...