Hvordan saccader påvirker synet vårt: Ny studie avslører overraskende funn!

Hvordan saccader påvirker synet vårt: Ny studie avslører overraskende funn!

27. mai 2025, en banebrytende studie av prof. Dr. Martin Rolfs og hans forskerteam ved Science of Intelligence Cluster of Excellence ved det tekniske universitetet i Berlin. Denne studien, publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature Communications, er dedikert til det komplekse forholdet mellom kroppsbevegelser, spesielt saccades, og visuell persepsjon.

Forskning viser at visuelle stimuli kan bli usynlige når de beveger seg med hastigheter, varigheter og avstander som samsvarer med typiske menneskelige sakkader. Sakkader er raske, rykende bakoverbevegelser av øynene som vanligvis skjer to til tre ganger per sekund. Interessant nok oppfatter ikke mennesker de tilhørende visuelle endringene, noe som gjør mekanismene for persepsjon og syn spesielt komplekse.

Mekanismer for visuell persepsjon

Ifølge studien kunne sakkadenes hastighet forutsi hastighetsgrensen for synet. Folk som lager raskere sakkader kan se objekter bevege seg raskere. Dette kan være spesielt sant for idrettsutøvere, for eksempel baseballspillere eller actionvideospillspillere, som må håndtere økte bevegelser i synsfeltet.

Sakkadene skaper også spesifikke bevegelsesmønstre på netthinnen som oppstår i observatørens underbevissthet. Prof. Rolfs understreker behovet for tverrfaglig samarbeid mellom motor- og persepsjonsforskning for bedre å forstå disse fenomenene. Resultatene av studien tyder på at det visuelle systemet filtrerer bevegelser som ligner ens egne øyebevegelser og klassifiserer dem som irrelevante, noe som forklarer den visuelle uskarpheten under øyebevegelser.

Fenomenet sakkader

For å definere saccader mer presist, er de rykende bevegelser av øynene som oppstår når øyet beveger seg fra en fiksert gjenstand til en annen. Dette skjer for eksempel i hverdagen når du fikserer på et hus som går forbi mens du tar et tog og blikket knipser i kjøreretningen for å fange et nytt synspunkt. Disse bevegelsene er sentrale for både øyebevegelser og det perifere nervesystemet.

Under en sakkade er visuell persepsjon sterkt begrenset, noe som betyr at folk bare kan ta inn begrenset informasjon i det øyeblikket. Klinisk testing av saccades innebærer bevisst fiksering av gjenstander med intervaller, vurdering av hastighet og nøyaktighet av øyebevegelser.

Patologiske saccader kan deles inn i flere kategorier, inkludert langsomme og hypometriske saccader, som ofte forekommer ved nevrodegenerative sykdommer. Hypermetriske saccader, på den annen side, som forekommer i cerebellare lesjoner, er også et viktig undersøkelsesfelt innen nevrologisk diagnostikk.

Forskningen til prof. Rolfs og hans team åpner ikke bare nye perspektiver for persepsjonspsykologien, men også for kliniske anvendelser i diagnostisering av syns- og bevegelsesforstyrrelser. Samlet sett fremhever studien hvor viktig det er å vurdere mekanismene for syn og kroppsoppfatning i sammenheng for å få en mer omfattende forståelse av menneskelig persepsjon.