Akademisk frihet truet: Forskere rapporterer alarmerende press!

Akademisk frihet truet: Forskere rapporterer alarmerende press!

Studien «German Science since October 7th: Self-censorship and restrictions among researchers with a connection to the Middle East» publisert av Free University of Berlin 15. september 2023 viser alarmerende resultater om tilstanden til akademisk frihet i Tyskland. I følge studien utført av Jannis Julien Grimm og hans medforfattere, rapporterte rundt 85 % av de spurte forskerne en merkbar økning i trusler mot akademisk frihet siden 7. oktober. Undersøkelsen var rettet mot rundt 2000 forskere som jobber med Midtøsten-emner. Dataene som samles inn illustrerer et spenningsområde mellom fri debatt og økende innsnevring av diskurs.

Det som er spesielt viktig er at 90,5 % av postdoktorene føler seg under press, mens 25,9 % av de spurte sier at de ofte føler at de ikke kan uttrykke seg fritt. Spesielt holder 76 % av forskerne tilbake når det kommer til temaer som angår Israel. Denne motviljen er tydelig ikke bare i forskning og undervisning, men også i offentlige arrangementer (81 %) og medieartikler (54 %). Årsakene er varierte: frykt for misforståelser, offentlig fiendtlighet og trusselen om faglige konsekvenser. Avhengigheten av tredjepartsfinansiering øker dette presset, spesielt for frilansforskere.

Selvsensur og vitenskapelig integritet

Resultatene av studien, der 477 forskere fra en målrettet prøve deltok, kaster et kritisk lys på akademisk frihet i Tyskland. Nesten en fjerdedel av de spurte føler seg ikke lenger fri til å si sin mening i sitt akademiske arbeid. Jannis Julien Grimm, prosjektleder for studien, gjør det klart at det negative debattklimaet er en årsak til den opplevde trusselen. Selvsensur er spesielt uttalt når man kritiserer Israel eller viser solidaritet med Palestina.

Presset på forskerne går i begge retninger. Mens noen unngår hyppig kritikk av Israel, er andre forsiktige når det gjelder uttrykk for solidaritet for palestinere. Forskere som ikke var involvert i studien er også klar over de negative effektene av debattklimaet. Statsviter Heiko Giebler kritiserer undersøkelsens vitenskapelige brukbarhet, men anerkjenner verdien av resultatene som en refleksjon av dagens stemning i vitenskapen.

Konteksten for tysk akademisk frihet

Studien peker også på en økt oppfatning av press for å unngå problemet med Israel/Palestina, noe som ble bekreftet av over 50 % av respondentene. 27,8 % føler derimot økt press for å si fra offentlig. Disse observasjonene gjenspeiler andre nasjonale og internasjonale studier om akademisk ytringsfrihet. Spesielt bemerkelsesverdig er utfordringene som oppstår fra det høye politiseringsnivået av Israel/Palestina-spørsmålet i det tyske samfunnet. Mange forskere rapporterer om personlige erfaringer med hatytringer og trusler på Internett, samt påstander om antisemittisme og ærekrenkelse i media.

Studien viser et klart behov for handling: Beskyttelsesmekanismer for unge forskere må forbedres, og en støttende debattkultur må fremmes. Universitetene er pålagt å beskytte ytringsfriheten og integriteten til sine forskere. Dette blir sett på som en prioritert oppgave for utdanningsinstitusjonene. Oppsummert representerer studien ikke bare en omfattende analyse av dagens situasjon, men også en presserende bønn om akademisk frihet i Tyskland. Ytterligere informasjon finner du på Det frie universitetet i Berlin.