Tidens fremtid: Nytt forskningsprosjekt kaster lys over Øst-Europa!

Tidens fremtid: Nytt forskningsprosjekt kaster lys over Øst-Europa!

7. april 2025 nådde forskerhøgskolen «European Times/European Times – A Transregional Approach to the Societies of Central and Eastern Europe» (EUTIM) en betydelig milepæl. Prosjektet, som har pågått siden april 2021, er støttet av anerkjente institusjoner som European University Viadrina, University of Potsdam og Forum Transregionale Studien i Berlin og er dedikert til undersøkelser av tid og rom fortellinger i Sentral- og Øst-Europa. Med finansiering på rundt 1,7 millioner euro fra det føderale departementet for utdanning og forskning (BMBF) i den første finansieringsfasen, er en andre, ytterligere treårig finansieringsfase med 1 143 000 euro rett rundt hjørnet siden den offisielle lanseringen av EUTIM 17. januar 2025.

Hvordan uni-potsdam.de rapporter, er et sentralt spørsmål i prosjektet hvordan de ulike tidsbegrepene mellom Sentral- og Øst-Europa og Vest-Europa påvirker. Prof. Dr. Alexander Wöll, leder av Potsdam-delen av prosjektet, fremhever behovet for å analysere den kulturelle innvirkningen av disse forskjellige synspunktene. Den historiske konteksten viser hvordan universell tid har blitt definert som vestlig siden opplysningstiden. I sitt arbeid «Inventing Eastern Europe» beskriver Larry Wolff kategoriseringen av østlige land som «uopplyste», noe som fortsetter å påvirke oppfatningen av tidsbegreper.

Innsikt i begreper om tid og deres kulturelle betydning

EUTIM-prosjektet ser på historiske vendepunkter som revolusjonen i 1917, som resulterte i innføringen av en femdagers arbeidsuke og avskaffelsen av den kristne hviledagen. Dette førte til en ny tidsoppfatning i samfunnet. Forskningen undersøker også representasjonene av tid i østeuropeisk litteratur. Eksempler som Sofia Andrukhovychs «Amadoka», som tar for seg de traumatiserende effektene av krig, og Jacek Hugo-Baders «Kolyma Diary», som belyser sovjetiske ideer om tid, demonstrerer mangfoldet av tidsmessige fortellinger i regionen.

I tillegg bruker moderne forfattere som Jáchym Topol og Saša Stanišić innovative tekststrategier for å presentere sine perspektiver på tiden. Diskusjonen om begrepet «vendepunkt» har blitt mer relevant på grunn av dagens politiske situasjon, spesielt med tanke på utviklingen i sammenheng med Russland og Ukraina-konflikten. Ifølge prosjektleder Hartmut Rosa diskuteres også sosial akselerasjon som å ha en betydelig innflytelse på oppfatningen av tid.

Forskningstilnærminger og fremtidige utfordringer

Prosjektet har allerede sett suksess med å støtte unge forskere og kunstnere fra Ukraina. Fremtidige forskningsspørsmål vil blant annet fokusere på skeive kunstneres livshistorier og analyse av temporaliteter i slavisk litteratur. Det planlegges konferanser og prosjekter i årene som kommer som vil omhandle intensivt litterære og kulturelle temaer i Øst-Europa.

Hvordan das-wissen.de Som det fremgår vil den tverrfaglige tilnærmingen i EUTIM-prosjektet ikke bare utdype de eksisterende spørsmålene, men også belyse temaer som er ekstremt aktuelle i dag, som analyse av heterogene tidsoppfatninger og deres historiske dynamikk. Under ledelse av Prof. Dr. Annette Werberger og Prof. Dr. Andrii Portnov vil delprosjekter vitenskapelig undersøke de tidsmessige ulikhetene i regionen og fremme innovasjoner innen regionale studier i Tyskland.

Oppsummert spiller EUTIM forskningshøgskolen en nøkkelrolle i å utvikle en dypere forståelse av kompleksiteten til tid og dens kulturelle betydning i Sentral- og Øst-Europa. Det blir spennende å se hvilke resultater og innsikt de kommende årene vil bringe når verden fortsetter å operere i en dynamisk politisk og sosial kontekst.