Droner i bruk: Revolusjonerer de landbruk og naturobservasjon?

Droner i bruk: Revolusjonerer de landbruk og naturobservasjon?

Den 24. juni 2025 startet dagen med en 2,7 kilometer lang fottur til Waterbergplatået, som slynger seg gjennom et spektakulært steinete landskap. Med Chacma-bavianer langs stien, ga de naturlige omgivelsene en unik utsikt på turen. Disse opplevelsene vil bli uforglemmelige, men dagens hovedfokus var praktisk bruk av droneteknologi innen landbruket.

Etter frokost holdt prof. Ben Strohbach et foredrag om droners muligheter for å kartlegge beiteforringelse. Ved hjelp av dronebilder kan viktige parametere som vegetasjonshøyde, volum og bladareal beregnes nøyaktig ved hjelp av QGIS. Disse teknikkene, støttet av maskinlæring og AI-algoritmer, hjelper til med å identifisere og lokalisere plantearter i fløyde områder, noe som er spesielt viktig for overvåking av vegetasjon. Effektiv forvaltning av grasmark avhenger i stor grad av identifisering av relevante plantearter. Disse observasjonene er kritiske for helse på utmarksområdene.

Droner for gresspleie

Dagens teknologier gjør det mulig å oppdage ikke bare fôrplanter, som er indikatorer på god grasmark, men også skadelige og giftige planter som kan påvirke fôrkvalitet og dyrehelse. Smart Farming-avdelingen hos Fraunhofer IGD har utviklet spesifikke modeller som brukes til å identifisere planter med centimeterpresisjon. Relevansen til denne teknologien er blitt forsterket av de nye økoforskriftene til EUs CAP, som støtter fremme av omfattende gressletter, som også er viktig for biologisk mangfold.

Dr. Gunnar Dressler ledet en introduksjon til modellering av sosial-økologiske systemer. Deltakerne fikk i oppgave å estimere antall vannflasker som ville få plass i forelesningssalen. Under øktene ble behovet for modeller, spesielt agentbaserte modeller, diskutert. Det ble vist at slike forvaltningsmodeller kan brukes til å simulere ulike scenarier og analysere effektene av sjokkhendelser både fra et økologisk og sosioøkonomisk perspektiv.

Modellering og forvaltning av markområder

Et vesentlig element i dagens opplæring var bruken av NetLogo, et programmeringsspråk som gjør det mulig å modellere komplekse systemer. Deltakerne jobbet i grupper for å utvikle en modell for forvaltning av utmarksområder. Dr. Dressler presenterte en fullt funksjonell modell som tillot deltakerne å simulere baneforhold ved hjelp av justerbare parametere. Tre kjerneregler underbygget teorien: modeller må ha et formål, de skal holdes enkle, og det må aksepteres at alle modeller er feil, men noen kan være nyttige.

Nali Moyos siste foredrag fant også sted i løpet av dagen. Hun behandlet mye beiterestaurering og viktigheten av sosiale og økologiske komponenter i vellykket beiteforvaltning. Diskusjoner om indikatorer på landforringelse og mulige løsninger fra samfunnets bønders perspektiv viste at tålmodighet er nøkkelen til suksess. Dagen ble avsluttet med en tradisjonell namibisk braai (grill) under den vidstrakte stjernehimmelen. Dette ga mulighet for samtaler og felles spill som styrket deltakernes fellesskapsfølelse.

Droner er mer enn bare et teknisk hjelpemiddel i land- og skogbruk. De revolusjonerer måten bønder og skogbrukere jobber på ved å gi nøyaktige flybilder og gi verdifull informasjon for å minimere kostnader og arbeidskraft. Bruken av dem går langt utover bare overvåking, da de også spiller en sentral rolle i skadedyrbekjempelse og bestemmer næringsstatusen til planter. Kombinert med utviklingen innen smart farming og den økende bruken av droneteknologi, vil fremtiden til landbruket bli betydelig påvirket på mange måter.

Utviklingen innen bruk av droner er lovende og legger grunnlaget for mer effektive metoder i landbruket. Bruken av disse teknologiene vil ikke bare forbedre de økonomiske forholdene for bøndene, men også gi et verdifullt bidrag til økologisk bærekraft.