Hitlers hemmelige kunstplaner: Workshop avdekker sannheten!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Diskusjon om Hitlers «Special Order Linz» på verkstedet ved European University Viadrina: Art, Robbery and Crime.

Diskussion über Hitlers "Sonderauftrag Linz" beim Workshop an der Europa-Universität Viadrina: Kunst, Raub und Verbrechen.
Diskusjon om Hitlers «Special Order Linz» på verkstedet ved European University Viadrina: Art, Robbery and Crime.

Hitlers hemmelige kunstplaner: Workshop avdekker sannheten!

6. mai 2025 vil en workshop med tittelen «Myten om det største kunstmuseet i verden» finne sted ved det europeiske universitetet Viadrina i Frankfurt (Oder). Dette arrangementet, som finner sted mandag 19. mai kl. 16.00. i Senatsalen i hovedbygningen, vil kaste lys over den mørke historien bak Adolf Hitlers planer om å etablere et stort kunstmuseum kjent som «Special Order Linz». Høyt European University Eksperter på nazistisk kunsttyveri og Führermuseum tar for seg de alvorlige lovbruddene knyttet til disse planene.

Linz kunstmuseum, ofte omtalt som Linz Leader Museum, var opprinnelig ment å være et sentralt element i nasjonalsosialistisk kunstpolitikk. Drevet av en ideologisk agenda planla Hitler å opprette dette museet i sin «hjemby» Linz etter annekteringen av Østerrike i april 1938. Besøk på kunstmuseer som Uffizi i Firenze, samt utnevnelsen av Hans Posse til spesialrepresentant for Linz i 1939, illustrerer hvor seriøst prosjektet ble fulgt. Posse fikk i oppgave å sette sammen en samling mesterverk hentet fra konfiskerte kunstverk, med fokus på gamle mestere og 1800-tallskunst. Samtidskunst var ikke inkludert.

Verksted og eksperter

Arrangementet ledes av Prof. Dr. Benjamin Lahusen modererer og inkluderer et foredrag av Dr. Birgit Schwarz, en ekspert på nazistisk kunsttyveri fra Universitetet i Wien. Andre diskusjoner inkluderer prof. Dr. Werner Benecke og Dr. Tatiana Timofeeva, som fikk viktig ny innsikt i Hitlers kunstmuseumsplaner fra Moskva-arkivene. Diskusjonen lover å gi et dypt innblikk i praksisen med kunsttyveri og ideologien bak disse kunstkreasjonene.

Planene for Linz kunstmuseum inkluderte ikke bare presentasjon av kunst, men også etableringen av et omfattende kultursenter som skulle omfatte et operahus og et teater. Disse påstandene ble imidlertid aldri satt ut i livet, og Linz kunstmuseum eksisterte faktisk aldri som et museum i Linz. I stedet var det et prosjekt ment å inkludere en samling kunstgjenstander satt sammen gjennom krigseksproprieringer og kjøp. Selv om mange av kunstverkene ikke ble returnert til sine rettmessige eiere etter krigen, jobber herkomstforskere som dem med dem lexikon-provenienzforschung.org dedikerte forskere for å avklare opprinnelsen til kunstverkene som er i østerrikske, tyske eller andre museer.

Realitetene til kunsttyveri

Opprettelsen av Linz kunstmuseum var nært knyttet til ekspropriering av eiendeler til politisk og rasemessig forfulgte mennesker. Karl Haberstock fikk i oppgave å utarbeide distribusjonsplaner for de konfiskerte kunstverkene og hadde nesten ubegrensede ressurser til å utvide samlingen. Allerede i 1940 presenterte Posse en liste med 324 malerier som kom fra ulike sentrale depoter.

På grunn av de komplekse prosessene med kunstinnhenting og -lagring som fant sted under krigen, forblir spørsmålet om herkomst et sentralt punkt i diskusjonen om arven etter nazistenes kunstpolitikk. Mange kunstverk forsvant i krigens kaos eller ble ikke tilstrekkelig dokumentert, noe som ofte gjorde hjemsendelsen deres etter 1945 umulig.

Workshopen ved European University Viadrina er derfor en viktig mulighet til å reflektere over historien og forviklingene i grunnleggelsen av Linz Art Museum og øke bevisstheten om de pågående utfordringene innen herkomstforskning.