Flomsikring: Tilpasning reduserer skader og dødsfall betraktelig!
Potsdam Institute for Climate Impact Research analyserer flomtilpasninger siden 1950 og deres økonomiske effekter.

Flomsikring: Tilpasning reduserer skader og dødsfall betraktelig!
En omfattende analyse av flomskader i Europa utført av Potsdam Institute for Climate Impact Research (PIK) viser betydelig suksess med å tilpasse seg flom. Ifølge studien, som undersøkte 1729 flom mellom 1950 og 2020, reduserte ulike tilpasningstiltak økonomiske skader fra flom med imponerende 63 prosent og reduserte dødstallet med 52 prosent. [uni-potsdam.de] rapporterer at mange mennesker i truede områder tar private forholdsregler og stoler på tidlige varslingssystemer og beredskapsplaner.
Disse utbyggingene er spesielt viktige gitt økende flomrisiko forårsaket av en kombinasjon av kraftig nedbør og stormflo, samt økt eksponering i urbane områder. Sårbarheten til mennesker og eiendom spiller også en avgjørende rolle. Dominik Paprotny, forsker ved PIK og hovedforfatter av studien, understreker at tilpasningstiltak siden 1950 har lykkes i å motvirke den økende risikoen, også i sammenheng med klimaendringer. Likevel viser forskning at fremgangen har avtatt de siste 20 årene, noe som indikerer behovet for ytterligere innsats.
Langsiktige trender og utfordringer
Mens absolutte økonomiske tap på grunn av flom har nesten doblet seg – fra 37 milliarder euro på 1950-tallet til 71 milliarder euro det siste tiåret – har den økonomiske byrden som prosentandel av bruttonasjonalproduktet (BNP) falt med en tredjedel. Dette viser at økonomien har vokst raskere enn skaden. Katja Frieler, medforfatter av studien, advarer imidlertid om at tilpasningsevner har grenser og risikoen vil øke med fortsatt global oppvarming. Det er avgjørende å kontinuerlig overvåke fremdriften av tilpasningstiltak i lys av klimaendringer og samtidig redusere globale klimagassutslipp for å holde virkningene innenfor håndterbare grenser.
Forskningsresultatene ble nylig publisert i tidsskriftet Science Advances og fremhever behovet for å utvikle flere strategier. Fremfor alt viser utviklingen av tilpasningskonsepter i vannforvaltningen, slik prosjektet «WASKlim-EUS» tar sikte på, hvor viktig det er å lage beslutningshjelpemidler for investeringer og planlegging. Disse konseptene bidrar til å innhente informasjon fra klima- og vannbalansesimuleringer og unngår dermed konkrete brukskonflikter som følge av klimaendringer [umweltbundesamt.de].
Konklusjon og utsikter
Gitt den siste tidens kraftige flom, som flommen i Ahrdalen i 2021, er det tydelig at utfordringene øker. Mens tilpasningstiltak har hatt innvirkning de siste tiårene, er behovet for flere investeringer og forbedringer fortsatt vesentlig. Bare gjennom en kombinasjon av teknologisk fremgang, sosialt engasjement og en proaktiv tilnærming kan økningen i flomrisiko håndteres på lang sikt. [rheinpfalz.de] understreker at suksess med å tilpasse seg flom ikke bare avhenger av strukturelle tiltak, men også av aktiv deltakelse fra samfunnet og videreutvikling av effektive systemer for tidlig varsling.