Revolusjon i geovitenskap: Plümper avslører jordens hemmeligheter!

Revolusjon i geovitenskap: Plümper avslører jordens hemmeligheter!

Oliver Plümper blir professor i mineralogi ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bremen fra sommersemesteret 2025. I sin nye rolle vil han fokusere på endringene i mineraler gjennom jordens historie og påvirkningen av væsker, som vann og karbondioksid, på bergarter i jorden. De relevante prosessene i hans forskning inkluderer vulkanisme, jordskjelv og dannelse av råstoffer, samt langtidslagring av CO₂. Målet med hans forskningsarbeid er å få en dypere forståelse av jorden gjennom kunnskap om dens minste byggesteiner og å kombinere grunnforskning med spørsmål om bærekraft. Plümper legger særlig vekt på å få ny vitenskapelig kunnskap om ansvarlig ressursbruk og miljøvern.

Plümper er ideelt kvalifisert for disse oppgavene. Han jobbet i utlandet i over 16 år og har undervist blant annet ved Universitetet i Utrecht og ved Senter for fysikk av geologiske prosesser ved Universitetet i Oslo. Han fullførte studiene i geovitenskap ved Universitetet i Münster. I sin arbeidsgruppe vil han bruke moderne analysemetoder som 3D røntgenavbildning, interferometri og elektronmikroskopi. I tillegg fremmer Plümper åpen, transparent og fremtidsrettet vitenskap ved å få arbeidsgruppen hans til å jobbe etter prinsippene for åpen vitenskap og gjøre funnene deres offentlig tilgjengelige. Målet med hans engasjement er å gi impulser til innovative, bærekraftige og tverrfaglige geovitenskaper.

CO2-utslipp av vulkansk opprinnelse

Et nylig internasjonalt team av geologer fra universitetene i Firenze og Köln har studert CO2-utslipp fra vulkaner, spesielt de fra Etna på Sicilia. Studien, publisert i tidsskriftet Geology, viser at magma transporterer karbondioksid fra dybder på 50 til 150 kilometer i jordmantelen og er ansvarlig for at Etna slipper ut 9000 tonn CO2 hver dag. Dette står for 10 % av verdens vulkanske CO2-utslipp og viser at Etna slipper ut tre ganger mer CO2 enn Kilauea på Hawaii, til tross for fire ganger høyere magmaproduksjon.

Forskerteamet analyserte magmaene til fire vulkaner: Etna, Monte Vulture, Stromboli og Pantelleria. Det ble funnet at de høye niob-til-tantal-forholdene ved Etna og Monte Vulture er høyere enn ved andre aktive intraplate-vulkaner. Forskerne identifiserte også karbonrike områder i jordmantelen under Hyblean-platået i Sør-Italia som blir "tappet" når magmaen smelter. I tillegg bidrar geodynamiske forhold, som bakoverbevegelsen av den subdukterende platen i Det joniske hav, til transport av karbon under Etna.

Vulkanenes rolle i karbonkretsløpet

En annen relevant forskning fra Cambridge University har vist at dannelsen og separasjonen av superkontinenter over hundrevis av millioner år kontrollerer naturlige vulkanske karbonutslipp. Disse funnene, publisert i tidsskriftet Science, kan føre til en revurdering av karbonsyklusen og utviklingen av jordens beboelighet. Studien fant at størstedelen av karbon som frigjøres fra vulkaner resirkuleres nær overflaten, noe som utfordrer den tidligere antagelsen om at det kommer fra jordens indre.

Vulkaner som dannes på øy- eller kontinentale buer spiller en avgjørende rolle i karbonsyklusen. De returnerer karbon til jordens overflate, men slipper ut mindre enn 1 % av karbonutslippene forårsaket av menneskelige aktiviteter. Det har vært betydelige endringer i vulkansk aktivitet i ulike geologiske perioder, noe som også illustrerer den klimatiske påvirkningen. Forskere har også funnet ut at vulkanenes kjemiske fingeravtrykk varierer og at karbonisotopforholdet i kalkstein til tider øker, noe som har blitt tolket som en økning i atmosfærisk oksygen.

Oppsummert er forskning innen geovitenskap betydelig beriket av bidragene fra forskere som Oliver Plümper og nylige funn om vulkanologi og dens innflytelse på karbonsyklusen. Disse studiene er ikke bare av akademisk interesse, men bidrar også til bærekraftig bruk av jorden og dens ressurser.

Universitetet i Bremen, Universitetet i Köln, GeoHorizon.