Handedness og demens: Ny forskning viser overraskende sammenhenger!

Handedness og demens: Ny forskning viser overraskende sammenhenger!

8. september 2025 gjennomførte Dr. Annakarina Mundorf, Sarah Merklein og Jette Borawski fra University of Health (MSH) samt Prof. Dr. Sebastian Ocklenburg fra Institute for Cognitive Neuroscience (ICAN) en omfattende metaanalyse. Dette sto i fagtidsskriftetNevrovitenskap og bioatferdsanmeldelserog ser i detalj på en fascinerende sammenheng mellom handedness og nevrodegenerative sykdommer, spesielt demens.

Fokuset i analysen er forskjellene i handedness mellom personer som lider av demens, inkludert Alzheimers, sammenlignet med friske kontroller. Forskerne bemerket at atypisk behendighet, inkludert både venstrehendthet og blandhendthet, er knyttet til endringer i hjerneasymmetri. Dette interessante resultatet kan gi utgangspunkt for fremtidige studier for å bedre forstå tidlige tegn på nevrodegenerative prosesser, spesielt ved Alzheimers sykdom.

Sammenheng mellom handenhet og nevrologiske sykdommer

I en parallell studie publisert i tidsskriftetPsykologisk bulletinpublisert 2. mai 2025, diskuteres sammenhengen mellom avvikende handedness og visse nevrologiske sykdommer videre. Et internasjonalt forskningssamarbeid fra Bochum, Hamburg, Nijmegen og Athen fant at venstre- eller blandhendthet ofte forekommer hos pasienter med tidlig debuterende lidelser som dysleksi, schizofreni og autisme. Disse resultatene støtter hypotesen om at språk og handenhet er ensidig forankret i hjernen, noe som fører til en sammenheng mellom disse to aspektene.

Dr. Julian Packheiser fra Institutt for kognitiv nevrovitenskap ved Ruhr-universitetet i Bochum har også bekreftet den betydelig høyere forekomsten av venstrehendthet og blandhendthet hos personer med dysleksi. En lignende klynge er også sett i autisme og schizofreni, med forskning som tyder på at avvikende handedness er nært knyttet til de tidlige symptomene på disse lidelsene. Det ble imidlertid ikke funnet noen sammenheng med depresjon, da dette vanligvis bare oppstår rundt 30-årsalderen.

Forskningsimplikasjoner og veien videre

Funnene fra disse to studiene åpner for nye perspektiver for forskning innen nevropsykologi. Å studere forskjeller i handedness kan ikke bare bidra til tidlig oppdagelse av demens, men også til en bedre forståelse av nevroutviklingsforstyrrelser. I fremtiden vil slike studier kunne bidra til bedre å forstå kompleksiteten i hjernens utvikling og muliggjøre tidlige intervensjoner.

Samlet sett viser resultatene både mangfold og kompleksitet i forholdet mellom handedness og nevrologiske sykdommer. Ved å belyse disse aspektene inviterer den nåværende forskningen oss til å formulere nye hypoteser og videre utforske mekanismene bak disse sammenhengene. Slike funn er avgjørende for å utvikle bedre diagnostiske og behandlingstilnærminger for de berørte.

For detaljert informasjon om metaanalysen om handedness og demens, les Medisinske skole Hamburg, eller lær mer om sammenhengen mellom handenhet og nevrologiske sykdommer på GNI og Univadis.