Studie avslører: Sport holder hjernen i form og beskytter mot demens!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Prof. Dr. Henning Budde og et internasjonalt team undersøker påvirkningen av fysisk aktivitet på hjerneprosessering.

Prof. Dr. Henning Budde untersucht mit internationalem Team den Einfluss körperlicher Aktivität auf die Gehirnverarbeitung.
Prof. Dr. Henning Budde og et internasjonalt team undersøker påvirkningen av fysisk aktivitet på hjerneprosessering.

Studie avslører: Sport holder hjernen i form og beskytter mot demens!

Den 10. juli 2025 presenterte forskere fra International School of Management (ISM) ledet av prof. Dr. Henning Budde viktige nye funn om effekten av fysisk aktivitet på hjerneaktivitet. Resultatene kommer fra en studie som undersøkte virkningen av intens anaerob trening på elektrokortikal aktivitet hos idrettsutøvere og ikke-idrettsutøvere. For denne studien ble elektroencefalografi (EEG) brukt til å analysere spesifikke kortikale områder som er ansvarlige for oppmerksomhet og visuelle stimuli.

Studien har tittelen "Effekt av høyintensiv anaerob trening på elektrokortikal aktivitet hos idrettsutøvere og ikke-idrettsutøvere" og fremhever både kortsiktige og langsiktige effekter. Spesielt ble moderne femkampidrettsutøvere undersøkt, med resultatene som viste betydelige endringer etter intensiv trening hos både trente idrettsutøvere og ikke-idrettsutøvere. Mens idrettsutøvere viste varige justeringer i hjerneaktiviteten, oppsto kortsiktige effekter også hos ikke-idrettsutøvere, noe som understreker viktigheten av fysisk aktivitet for å forbedre kognitiv funksjon. Disse funnene ble publisert i det anerkjente tidsskriftet PLOS One publisert.

Kognitiv form og fysisk aktivitet

Resultatene av Buddes studie korrelerer med annen forskning som undersøker påvirkningen av regelmessig fysisk aktivitet på kognitiv svikt og risiko for demens. En retrospektiv analyse av 327 pasienter i en demensklinikk fant at aktive individer presterte betydelig bedre på nevropsykologiske tester enn deres inaktive motparter. Det ble også utført elektrofysiologiske målinger av hjerneaktivitet, som viste at aktiv livsstil har positive effekter på kognitive evner. Disse funnene kan være viktige for utviklingen av nye terapeutiske strategier, spesielt gitt den anslåtte økningen i demens med rundt 40 % innen 2030, ifølge WHO.

Hovedrisikofaktoren for demens er alder, selv om andre faktorer som fysisk inaktivitet og overvekt også må tas i betraktning. En studie fremhever at opptil en tredjedel av demenstilfellene over hele verden kan tilskrives modifiserbare risikofaktorer som fysisk inaktivitet. Målrettede aktiviteter vil kunne redusere risikoen for demens med opptil 45 %, noe som understreker behovet for forebygging og terapikonsepter.

Individuelle forskjeller og fremtidige studier

Til tross for de positive effektene, fortsetter vitenskapen å søke etter de mest effektive sports- og stressparametrene som kan støtte nevronal plastisitet. Betydelige, men heterogene resultater ble funnet i en rekke studier, som illustrerer kompleksiteten til emnet. Mekanismene for treningsindusert nevroplastisitet er bare rudimentært forstått, så fremtidige kliniske studier er nødvendige. Disse bør ta nærmere hensyn til individuelle forskjeller i respons på fysisk aktivitet og utvikle personlige anbefalinger for trening.

Samlet sett viser nåværende forskningsresultater at fysisk aktivitet kan gi betydelig fordel ikke bare fysisk, men også kognitiv helse. En bevisst livsstil kan ikke bare forbedre sportslige prestasjoner, men også bærekraftig redusere risikoen for kognitive svekkelser og nevrodegenerative sykdommer. Disse kunnskapsbaserte tilnærmingene er et skritt i riktig retning for å møte demografiske endringer og de tilhørende sosiale utfordringene.

Studieresultatene synliggjør behovet for økt forskning og utvikling av skreddersydde treningsopplegg for å hjelpe befolkningen til å oppnå bedre livskvalitet på lang sikt.