Adornos arvinger: Fra Frankfurt til verden - En ny bok oppdaget!

Adornos arvinger: Fra Frankfurt til verden - En ny bok oppdaget!

3. juni 2025 vil en viktig begivenhet finne sted ved Goethe-universitetet i Frankfurt som vil fokusere på Frankfurt-skolen og dens innflytelse. Fokus er på presentasjonen av boken «Adornos arvinger: En historie fra forbundsrepublikken» av historikeren Jörg Later. Denne publikasjonen tar for seg Frankfurtskolens metamorfoser mellom etterkrigstiden og gjenforening og vil bli presentert 11. juni 2025 kl. 18.15. i Casino 1.812 på Westend Campus. Det er gratis adgang til dette arrangementet.

Jörg Later, som er født i 1966 og har en doktorgrad i historikere og er tilknyttet «Contemporary History Research Group» ved Universitetet i Freiburg, valgte tolv av Adornos kolleger som hovedpersoner i sin bok. Etter Adornos død i 1969 spredte disse figurene seg til forskjellige byer, og etterlot seg fotavtrykk i vitenskap, politikk og sosiale bevegelser. Dette arbeidet vil bli presentert i en samtale moderert av historieprofessor Til van Rahden, som er født i 1967 og forsker ved Université de Montréal.

Historiske røtter til Frankfurtskolen

Frankfurtskolen, som er basert ved Institutt for samfunnsforskning (IfS), ble grunnlagt i Frankfurt am Main i 1923. Den har den dag i dag internasjonal innflytelse på samfunnsdebatter om frihet og likhet. Metoden kritisk teori brukes til å analysere motsetninger og klager i den moderne livsstilen. De viktigste representantene inkluderer Theodor W. Adorno, Max Horkheimer, Jürgen Habermas, Axel Honneth og Rahel Jaeggi, som representerer fire generasjoner av instituttet.

Max Horkheimer overtok ledelsen av IfS i 1931 og stolte på en tverrfaglig tilnærming. Dette kombinerer disiplinene filosofi, sosiologi, økonomi, historie og psykologi. I løpet av denne tiden jobbet Adorno tett med Horkheimer før instituttet ble nedlagt av nasjonalsosialistene i 1933. Både Horkheimer og Adorno emigrerte til USA, hvor de skrev The Dialectic of Enlightenment, en viktig analyse av nasjonalsosialismen og moderne massekultur.

Innflytelse og aktuelle debatter

Kritisk teori har funnet bred anvendelse i nåtiden, og undersøker for eksempel de patologiske formene for fornuft under kapitalismen. Hun stiller spørsmål ved i hvilken grad løftene om frihet og rettferdighet holdes i demokratier. Kritikere som Amy Allen har antydet eurosentrismen til kritisk teori og etterlyst en kontekstuell tilnærming til fremskritt. I tillegg tar forskere som Gayatri Spivak opp en avkolonisering av kritisk teori for å få marginaliserte grupper til å forstå viktigheten av utdanning.

Aktuelle diskusjoner innen kritisk teori tar også for seg forholdet til studentbevegelsen på 1960-tallet. Mens noen representanter streber etter tett samarbeid med sosiale bevegelser, advarer andre, som Stephan Lessenich, direktør for IfS siden juli 2021, om deres potensielt regressive aspekter. Perspektivene og tilnærmingene til kritisk teori er derfor like forskjellige som utfordringene i dagens samfunn.

I denne sammenhengen blir Jörg Laters boklansering sett på som en mulighet til å reflektere over restene av Adornos arv og revurdere relevansen for dagens diskusjoner. Ytterligere informasjon om arrangementsserien «Book Talks» og forskningssenteret finnes på nettsiden Goethe-universitetet.

Frankfurtskolen har etablert seg gjennom tiårene som en av de mest innflytelsesrike bevegelsene innen samfunnsvitenskap. Arven deres fortsetter å bli holdt i live gjennom 100 år med forskning og debatt.

For mer om Frankfurtskolens 100-årige historie og dens internasjonale innflytelse på samfunnsdebatter om frihet og likhet, les den detaljerte artikkelen om Deutschlandfunk-kultur.