Ekstremvær og erosjon: Tysklands marker i stor fare!

Ekstremvær og erosjon: Tysklands marker i stor fare!

Stadig mer alvorlige ekstremværshendelser utgjør enorme utfordringer for landbruket over hele verden. I følge en studie fra universitetet i Kassel, blir 27 % av de globale dyrkede områdene påvirket av vannlogging hvert år; dette kan ha store effekter på avling og jordkvalitet. Prof. Dr. Tobias K. D. Weber, en av forskerne bak denne studien, forklarer at vanlige modeller for simulering av jordbruksavlinger ofte ikke reflekterer effekten av midlertidig flom i tilstrekkelig grad. Dette avviket kan komplisere forutsigelsen av jordbruksavlinger og utviklingen av effektive tilpasningsstrategier, noe som er spesielt bekymringsfullt i en tid med kritiske klimatiske endringer.

Den internasjonale studien ble utført som en del av Agricultural Model Intercomparison and Improvement Project (AgMIP) og undersøker 21 ulike kornmodeller. Resultatet er alarmerende: bare 24 % av de undersøkte modellene simulerer realistisk vannbevegelse i jorda, inkludert viktige prosesser som kapillærstigning og transport av salter. I tillegg viser modellene alvorlige mangler ved å ta hensyn til sentrale fysiske og biokjemiske prosesser i jorda.

Effektene av klimaendringer

Klimaendringer øker ikke bare hyppigheten av ekstreme værhendelser, men har også en direkte innvirkning på matsikkerheten. Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) rapporterer at global oppvarming er ansvarlig for en rask økning i ekstremvær. Eksempler som det ødeleggende kraftige regnet i Tyskland i juli 2021, som krevde over 180 menneskeliv og ødela en rekke livsgrunnlag, illustrerer hvor presserende det er å ta tak i de allerede svært synlige konsekvensene av klimaendringer.

I denne sammenheng er landbruket i Tyskland hardt rammet. Det er anslått at 60 % av tysk dyrkbar jord er i fare på grunn av ekstreme værforhold. Den stadig mer uforutsigbare nedbøren fører til alvorlige problemer som jorderosjon, med 15-20 % av jorda som går tapt årlig. Kraftig regn kombinert med tørre perioder forårsaket skader på 3,2 milliarder euro på landbruksnæringen i perioden mellom 2018 og 2019, noe som illustrerer behovet for handling.

Nødvendige tiltak for å øke motstandskraften

Analysen av landbruksmodellene viser at mange viktige prosesser er mangelfullt representert, noe som til syvende og sist vanskeliggjør pålitelige spådommer. Det er allerede i dag klart: Uten et forbedret kunnskaps- og modelleringsgrunnlag kan man ikke utelukke systematiske feilvurderinger av de klimarelaterte konsekvensene for landbruket. Studien etterlyser derfor tverrfaglige tilnærminger som samler hydrologi, jordvitenskap, plantefysiologi og klimaforskning. Et globalt nettverk for overvåking av vannstand og jordfuktighetsdynamikk kan tjene som grunnlag for bedre modellering.

Moderne teknologier, som fjernmåling og maskinlæring, kan bidra til å overvinne de mange mangler ved eksisterende modeller. Bare med en klar og presis presentasjon av de klimatiske utfordringene er det mulig å øke landbrukets motstandskraft og samtidig fremme biologisk mangfold. Dagens høye bruk av kunstgjødsel og plantevernmidler utgjør ikke bare en betydelig trussel mot jordkvaliteten, men også for det biologiske mangfoldet. Landbrukspraksis må snarest endres for å sikre jordsmonnets helse som grunnlag for matproduksjon og for å beskytte økosystemene.

Framtiden til landbruket avhenger ikke bare av teknologiske innovasjoner, men også av en dyp forståelse av naturlige sammenhenger, fra jordkjemi til planters fysiologiske reaksjoner på vannstress. Bare ved å se på disse faktorene på en integrert måte kan den forestående krisen i global matproduksjon unngås og utfordringene som klimaendringene utgjør, overvinnes.