Kassels nye bilalder: Professor Dörre driver forandring!

Kassels nye bilalder: Professor Dörre driver forandring!

14. mars 2025 introduserte prof. Dr. Klaus Dörre som ny gjesteprofessor ved Kassel Institute for Sustainability. Dörre, som tidligere underviste ved Friedrich Schiller University Jena i over to tiår, har lang erfaring innen arbeid, industriell og økonomisk sosiologi. Han uttrykte sin glede over muligheten til å undervise og forske ved universitetet i Kassel. Dörre understreker at Kassel og distriktene rundt er i sentrum for transformasjonen av bilindustrien og ser store utfordringer og muligheter i denne regionen.

Spesielt relevant er dagens situasjon ved Volkswagen-fabrikken i Baunatal, som står overfor mulige tap på opptil 8000 arbeidsplasser ettersom selskapet går over til e-mobilitet. Dörres omfattende studie av denne transformasjonen vil tjene som grunnlag for hans undervisning og forskning. Han planlegger å besøke VW-fabrikken med studentene sine og invitere utøvere til universitetet.

Transformasjon av bilindustrien

Bilindustrien er under betydelig press. Overgangen fra forbrenningsmotorer til elektriske drev er en viktig utfordring for mange bedrifter. Fabrikken i Baunatal, med 16.000 ansatte, produserer i dag to millioner eksosanlegg for forbrenningskjøretøyer hvert år, men utvikler samtidig nye produkter som APP 550 elektrisk drev for ID-modellfamilien. Bedriftsutvalget bruker kreative tilnærminger for å motivere arbeidsstyrken til endring, særlig gjennom arrangementer og informasjonsdiskusjoner.

Denne transformasjonen er ikke uten bekymringer fra ansatte. En studie fra University of Jena viser at mange ansatte er redde for å miste jobben ved å gå over til e-mobilitet. I denne sammenhengen kan «Kasseler Weg» sees på som en lokaliseringsstrategi som kombinerer samfunnsansvar og klimavern. Fire prosjekter ble lansert for å fremme overgangen, inkludert et elbilkjøringsarrangement og teamdiskusjoner for å fremme de nye teknologiene.

Innvirkning på sysselsettingen

De store endringene i bilindustrien er ledsaget av en drastisk reduksjon i arbeidsplasser. Prognoser indikerer at med 80 % elektrifisering i bilproduksjon kan rundt 170 000 arbeidsplasser gå tapt, noe som representerer over 18 % av industriens arbeidsstyrke. Virkningen vil også påvirke oppstrøms- og nedstrømsindustrier, inkludert metallproduksjon og bilverksteder, som er under press fra den lavere vedlikeholdsintensiteten til elektriske stasjoner.

I denne bevegelsen mot klimanøytralitet innen 2050, blir utvikling og produksjon av battericeller stadig viktigere. Tyske bilprodusenter investerer i å lage sin egen battericelleproduksjon for å redusere avhengigheten av forsyninger fra Asia. I denne sammenhengen må også frykten til arbeidsstyrken tas på alvor for å gjøre overgangsprosessen sosialt akseptabel.

Prof. Dörre ser det romlige og sosiale mangfoldet i Nord-Hessen som sentralt i hans fremtidige forskning. Andelen migranter i Kassel og utfordringene i distriktene, hvor andelen AfD-velgere er høy, vil være sentrale temaer for professoratet hans. Dörres engasjement vil bidra til å kaste mer lys over de komplekse aspektene ved transformasjonen.

Hvordan uni-kassel.de rapporterer, samler Kassel Institute for Sustainability topp bærekraftsrelatert kompetanse og fremmer kritisk og løsningsorientert forskning på de områdene som er viktige for regionen og industrien. Disse aspektene vil være av stor betydning for Dörres undervisning og støtte utfordringene med transformasjon i bilindustrien.

Oppsummert kan det sies at VW-anlegget i Baunatal og endringene knyttet til det representerer et sentralt punkt i diskusjonen om fremtiden til bilindustrien. Utfordringene er enorme, men bærekraftig forskning og tilpassede opplæringsstrategier gir også nye muligheter for ansatte. Veien til klimanøytralitet krever en helhetlig tilnærming som tar hensyn til både teknologiske og sosiale aspekter. Utviklingen her vil ikke bare påvirke regionen, men også ha vidtrekkende effekter for hele næringen, som f.eks. vda.de bestemmer.

Målet for Kassel-anlegget er fortsatt klart: transformasjonen til e-mobilitet skal ikke bare oppfattes som en trussel, men også som en mulighet for innovasjon og bærekraftig utvikling.