Ny studie avslører nøkkelrollen til svake elementer i språkutvikling!

Ny studie avslører nøkkelrollen til svake elementer i språkutvikling!

31. mars 2025 kunngjorde Universitetet i Marburg stiftelsen av en ny forskningsgruppe som skal fokusere på svake elementer i språkutvikling. Denne gruppen, ledet av prof. Dr. Ulrike Domahs, har tittelen "Svake elementer i fonologi: utvikling, prosessering og modalitet" og er støttet av den tyske forskningsstiftelsen (DFG) med totalt rundt 4,1 millioner euro over en periode på fire år. Hovedmålet med dette forskningsinitiativet er å bedre forstå funksjonene til svake enheter i språkutvikling og -behandling for å fremme språktilegnelsesforskning.

En innledende pilotstudie i gruppen viste at små barn har problemer med å korrekt produsere ubetonede stavelser på slutten av ord. Disse vanskene kan ha en negativ innvirkning på den generelle språktilegnelsen. Et sentralt element i forskningen er prosodi, som beskriver samspillet mellom tempo, melodi og rytme i språket. Interessant nok har svake stavelser ofte grammatisk informasjon, for eksempel entalls- og flertallsformer.

Forskningsspørsmål og tverrfaglige tilnærminger

Forskergruppen undersøker en rekke spørsmål, inkludert tilegnelse av svake elementer under ulike forhold og deres historiske utvikling. Fokus er også på de nevrale prosessene som oppstår når man forstår disse elementene. I tillegg blir rollen til svake elementer i meter og deres innflytelse på behandlingen av grammatisk informasjon analysert i detalj. Denne forskningen utføres i nært samarbeid med institusjoner som Universitetet i Erfurt, Universitetet i Mannheim, Goethe-universitetet i Frankfurt og andre.

Ulike nevrokognitive tilnærminger brukes for å støtte forskningsmålene. I følge rapporter fra Max Planck Society er dagens forskning fokusert på å utvikle en nevrokognitiv modell som beskriver auditiv taleforståelse hos voksne. Forskjellene i behandlingen av syntaktiske, semantiske og leksikalske prosesser, som er lokalisert i separate nettverk av venstre hjernehalvdel, undersøkes. Prosodiske prosesser, derimot, finner sted i områder av høyre hjernehalvdel. Slike funn kan utvide den generelle forståelsen av språkets hierarkiske prosesseringssystemer.

Klinisk lingvistikk og talesykdommer

Et annet aspekt ved dagens forskning omhandler klinisk lingvistikk. Her undersøker vi hvordan nevrale mekanismer kan avdekke nedsatt tale hos barn og voksne. Ved å analysere slike mønstre kan nye diagnostiske og terapeutiske tilnærminger utvikles. I KLing logopedsenter er forskning og klinisk praksis tett knyttet sammen for å gjøre funn fra logopedologi brukbare for talebehandling.

I tillegg undersøkes individuelle språkutviklingsprosesser i språktilegnelsesforskning. Dette gjøres med hensyn til alder og ved å analysere lang- og korttidsdiakroni. Ulike metoder, som produksjonsdata og EEG-studier, gjør det mulig å forske på tilegnelsesmønstre hos enspråklige og tospråklige barn og å undersøke lærebarheten til grunnleggende språkkategorier.

Den annonserte forskningsgruppen ved Universitetet i Marburg, sammen med de pågående prosjektene til Max Planck Society og tilnærmingene til klinisk lingvistikk, representerer et betydelig skritt mot bedre forståelse av de komplekse sammenhengene mellom språk, hjerne og deres utvikling. Resultatene av denne forskningen kunne ikke bare bidra til den teoretiske utviklingen av lingvistikken, men også gi praktisk inspirasjon til språkdidaktikk.