Digital revolusjon: Hvordan teknologi endrer demokratiet vårt!

Digital revolusjon: Hvordan teknologi endrer demokratiet vårt!

Prof. Dr. Lena Ulbricht, som har vært professor i statsvitenskap ved Universitetet i Hildesheim siden oktober 2024, vier seg intensivt til å forske på regelverk innen digitale teknologier. Forskningsfokuset hennes er på effektene digitale transformasjoner har på politiske prosesser og institusjoner. Ulbricht er spesielt interessert i hvilke strategier myndighetene bruker digitale plattformer med, for eksempel i forbindelse med politiarbeid og digitale innbyggertjenester.

Med et tydelig fokus på databeskyttelse, ytringsfrihet og kampen mot digital desinformasjon undersøker hun ulike politiske og sosiale aktørers design og regulering av disse teknologiene. Disse aktørene inkluderer myndigheter, parlamenter, domstoler og fagforeninger. De siste årene har rettssituasjonen i Tyskland gjennomgått en rekke innovasjoner innen områdene forbrukerbeskyttelse, antidiskriminering og konkurranseregulering, noe som i betydelig grad utvider omfanget for Ulbrichts forskning.

Tilgang til digitale tjenester og politisk deltakelse

Siden 1990-tallet har digitale medier utvidet innbyggernes handlingsrom betydelig, både på områdene sosialt engasjement og politisk deltakelse. Denne kontinuerlige utviklingen av digitale teknologier utgjør imidlertid en utfordring for forskning, spesielt når det gjelder å fange opp og analysere politisk deltakelse og kommunikasjon. Digitale verktøy og applikasjoner beskrives ofte som forstyrrende innovasjoner som påvirker mange fasetter av det politiske livet.

Økningen i Internett-bruk, spesielt via mobile enheter, har ført til grunnleggende endringer i kommunikasjonslandskapet de siste to tiårene. Plattformer som Facebook, Instagram og TikTok er nå viktig infrastruktur for utveksling av informasjon og nettverk, som også har en sterk innflytelse på politisk diskurs. Den intensive kureringen av innhold på disse plattformene gir imidlertid også bekymring for politisk deltakelse. Cambridge Analytica-skandalen i 2016 fremhevet den manipulerende kraften til personlig tilpasset innhold og fremmet debatter om personvern og rollen til sosiale medier i den politiske prosessen.

Digitalisering og dens mange dimensjoner

Effektene av digitalisering på demokratiet er komplekse og flerlags. De påvirker både den utøvende, dømmende og lovgivende makt. I den utøvende makten er digitale teknologier en prioritet fordi offentlige tjenester i økende grad utføres via digitale plattformer, noe som fører til mer effektive offentlige tjenester. Det er imidlertid også risikoer, for eksempel algoritmisk diskriminering, som særlig kan ramme sosialt utsatte grupper.

Rettsvesenet opplever også endringer på grunn av digitale innovasjoner, samtidig som det stilles høye krav til databeskyttelse og informasjonssikkerhet. Kritikere advarer om en "amerikanisering" av rettssystemet gjennom digitale massesøksmål. I lovgiveren har ikke digitale teknologier vært i stand til å reformere arbeidet i Forbundsdagen fundamentalt, men nye innbyggermedvirkningsformater som e-petitioner har dukket opp.

Midt i denne dynamikken er det avgjørende å utvide samfunnsdeltakelsen i digital regulering. Ulbricht planlegger å fremme muligheter for deltakelse og vitenskapens rolle. Hennes arbeid ved Universitetet i Hildesheim er ment å bidra til å utvikle innovative ideer for mer rettferdig digital regulering og øke deres synlighet i samfunnet.

Oppsummert er digitalisering et tveegget sverd. Det åpner for nye muligheter for innbyggernes individuelle engasjement og deres deltakelse i politiske arrangementer. Samtidig inneholder den risikoer som må navigeres. Det gjenstår å se hvordan de politiske systemene i Tyskland og verden over vil svare på de stadig voksende utfordringene og mulighetene i den digitale verden. Disse spørsmålene vil fortsatt være avgjørende gjennom fortsatt forskning og engasjerte politiske diskusjoner.