Klimavern i Tyskland: vilje og ambisiøse mål i fokus

Klimavern i Tyskland: vilje og ambisiøse mål i fokus

En ny studie fra Oldenburg undersøker sammenhengen mellom nasjonale klimamål og befolkningens vilje til å beskytte klimaet. Dette banebrytende arbeidet ble utført av prof. Dr. Heinz Welsch og resultatene ble publisert i tidsskriftet Ecological Economics. Analysen dekker 123 lands nasjonale klimamål vedtatt i 2021 og bygger på undersøkelsesdata fra Global Climate Change Survey, som omfattet 130 000 mennesker i 125 land.

Studien viser at 89 % av de spurte over hele verden ønsker at regjeringene deres skal forplikte seg mer intensivt til klimabeskyttelse. I tillegg kunne 69 % av de spurte tenke seg å bruke én prosent av inntekten på klimatiltak. Det er likevel betydelige forskjeller mellom regjeringers klimamål og befolkningens vilje til aktivt å bidra til klimavern.

Konflikten mellom etiske prinsipper og kostnad-nytte-hensyn

Welsch påpeker at regjeringer ofte tar hensyn til etiske prinsipper når det gjelder klimavern, mens kostnad-nytte-tenkning dominerer blant befolkningen. Dette avviket er slående, spesielt i land med høye utslipp per innbygger, hvor det ofte er bekymring for at klimatiltak kan ha en negativ innvirkning på økonomien.

Et sentralt funn i studien er at et lands gjennomsnittsinntekt, utslippsnivåer og temperatur er avgjørende for myndighetenes klimamål og befolkningens vilje. For eksempel har mer utviklede land med høye utslipp mer ambisiøse klimamål, mens fattigere, varmere land er mer villige til å ta klimatiltak.

Tysklands rolle i internasjonal klimabeskyttelse

Tyskland har som mål å redusere utslippene med 39,7 % mellom 2019 og 2030, og plasserer landet på 12. plass blant internasjonale klimamål. Et bemerkelsesverdig flertall på 86 % av tyskerne mener at regjeringen bør gjøre mer for å beskytte klimaet. Likevel viser studien at befolkningens vilje til økonomiske ofre bare ligger på 74. plass i en internasjonal sammenligning med 67,9 %.

Blant aspektene ved internasjonal klimapolitikk skiller seg ut FNs rammekonvensjon om klimaendringer (UNFCCC), som ble undertegnet i Rio de Janeiro i 1992 og trådte i kraft i 1994. Målet deres er å stabilisere klimagasskonsentrasjonene for å forhindre farlige forstyrrelser i klimasystemet. For tiden har 197 stater, inkludert EU, ratifisert UNFCCC og er forpliktet til å delta i klimabeskyttelse basert på prinsippet om «felles, men differensiert ansvar og kapasitet». Umweltbundesamt.de.

Fremtidige utfordringer innen klimavern

Forpliktelsene som er gitt under denne konvensjonen blir jevnlig gjennomgått og krever omfattende rapportering om klimagassutslipp og avbøtende tiltak. The Intergovernmental Panel on Climate Change's Sixth Assessment Report (2023) anbefaler en reduksjon i globale klimagassutslipp med 43 % innen 2030 og med 60 % innen 2035 sammenlignet med 2019. Uten økte tiltak vil global oppvarming kunne øke med opptil 3,2 °C innen 2100, noe som ville fått ødeleggende konsekvenser.

For å møte denne utfordringen er innføring av politiske virkemidler som klimapenger nødvendig for å dempe de sosiale og økonomiske konsekvensene av klimaverntiltak. Welsch understreker at det fortsatt er en stor utfordring for demokratiske samfunn å utforme en klimapolitikk som aktivt involverer befolkningen for å sikre bærekraftig og rettferdig klimabeskyttelse.