Professor Henn belyser kompleksiteten i sosiale relasjoner i utdanningen

Professor Henn belyser kompleksiteten i sosiale relasjoner i utdanningen

Prof. Dr. Sarah Henn har vært professor i sosialpedagogikk ved Universitetet i Hildesheim siden april 2025 og hennes forskning fokuserer på profesjonalisering av sosialt arbeid. Ditt fokus er på de organisatoriske forholdene som støtter spesialister i å håndtere komplekse krav. Henn understreker at sosiale profesjoner krever omfattende opplæring som inkluderer både spesialistkunnskap og metodisk handling, men krever ofte kreative løsninger i praksis. Denne vurderingen utgjør kjernen i hennes vitenskapelige arbeid.

Henns akademiske karriere begynte med å studere sosialpedagogikk og psykologi ved TU Dortmund, som hun fullførte fra 2005 til 2011. Etter å ha fullført studiene, var hun medlem av et doktorgradsprogram ved Hans Böckler Foundation fra 2011 til 2014. Avhandlingen hennes, som ble levert til University of Duisburg-teamet, og 2000-2000 i det sengeliggende barne- og ungdomsvernet». Et sentralt resultat av dette arbeidet er erkjennelsen av at kvaliteten på refleksjon i teamet avhenger av sosial dynamikk.

Forskning på relasjoner i sosialt arbeid

Henn planlegger for tiden et etnografisk forskningsprosjekt om utdanningsrelasjoner i barne- og ungdomsvernet. Her fokuserer hun på de såkalte "passende relasjonene". Sammen med Fabian Kessl leder hun et forskningsprosjekt ved Universitetet i Wuppertal som omhandler ledere i sosialsektoren og hvordan de håndterer voldskonstellasjoner og mistenkte tilfeller av seksuell vold. Henn beskriver kompleksiteten i sosialpedagogikken, som kombinerer mikro- og makrososiale dimensjoner, interaksjoner og sosiale forhold, som spesielt fascinerende.

Et sentralt aspekt ved profesjonelt sosialt arbeid er å opptre i relasjoner med de som henvendes. I det sengeliggende ungdomsvernet oppstår det arbeidsrelasjoner som krever både nærhet og avstand. Dette dobbeltforholdet blir sett på som en kjernekompetanse for sosialarbeidere, da det er avgjørende for å hjelpe unge mennesker med å takle livsproblemer. Intimiteten til disse relasjonene skaper et rom for personlig endring og utvikling.

Refleksjon og maktforhold

Men å håndtere nærhet kan også være problematisk. Burkhard Müller postulerer at grensebrudd i hjemmeundervisning ofte skyldes uadressert nærhet. Fagarbeidere er en del av unges hverdag og fungerer ofte som projeksjonsflater for deres ønsker om relasjoner. Følelsesmessige ønsker om oppmerksomhet som bringes inn i pedagogiske relasjoner kan føre til destruktiv avstand i konflikter. Et eksempel illustrerer dette: Læreren Tina konfronterer gutten Patrick direkte med hans påståtte uredelighet uten å gi ham noe rom til å forklare. Reaksjonen din viser personlig frustrasjon og kan ha negative konsekvenser for forholdet.

Faglig nærhet krever derfor konstant refleksjon over egne reaksjoner og indre impulser. Målet er å unngå følelsesmessige overreaksjoner og aktivt fremme den individuelle utviklingen til unge. Maktmidler brukt av fagfolk må være tilstrekkelig begrunnet og må ikke brukes til å disiplinere uten ettertanke. Balansegangen mellom individuell støtte og institusjonelle prosesser er fortsatt en utfordring som krever kontinuerlig refleksjon.