Revolusjonerende guide til dyrking av Chlamydomonas reinhardtii publisert!
Forskningsteam fra Universitetet i Göttingen publiserer instruksjoner for dyrking av Chlamydomonas reinhardtii for biovitenskap.

Revolusjonerende guide til dyrking av Chlamydomonas reinhardtii publisert!
Et tverrfaglig forskerteam Universitetet i Göttingen har omfattende instruksjoner for dyrking av grønnalgerChlamydomonas reinhardtiiutviklet. Denne algen spiller en avgjørende rolle for å forstå fotosyntese og cellemetabolisme. Den krever imidlertid spesielle dyrkingsforhold som tar hensyn til lysfølsomheten og mobiliteten.
Resultatene som nå er publisert finner du i fagtidsskriftetNaturprotokollerog er ment å støtte forskere innen biovitenskap, biofysikk og bioteknikk over hele verden. Dyrkingen kontrolleres ut fra celleform, cellevekst og cellemotilitet, noe som gjøres ved hjelp av mikroskopiske metoder og datastøttet bildebehandling. Omfattende feilsøkingsseksjoner og en liste over relaterte mikroorganismer er også en del av protokollen.
Vitenskapelig betydning av instruksjonene
Prof. Dr. Oliver Baumchen og Dr. Maike Lorenz understreker relevansen av instruksjonene for forskere som studerer de ulike egenskapene tilC. reinhardtiiønsker å bruke. Denne utviklingen støttes av den tyske akademiske utvekslingstjenesten (DAAD). Veilederen inneholder også åpen kildekode-programvare med algoritmer og datakoder som allerede kan brukes til å forbedre forskning på mikroalgedyrking.
I tillegg til dyrking avC. reinhardtiiCRISPR genetisk teknologi tilbyr innovative tilnærminger for å optimalisere disse mikroorganismene. Høyt MISpeces CRISPR brukes til å forbedre de naturlige egenskapene til mikroalger og optimalisere dem for spesifikke bruksområder. Denne teknologiske transformasjonen kan øke biomasseproduksjonen og utvikle nye stammer som er kritiske for produksjon av biodrivstoff.
CRISPR-teknologi og dens anvendelse
Et eksempel på bruk av CRISPR er knockouten av CpFTSY-genet iC. reinhardtii, noe som resulterer i en reduksjon i størrelsen på klorofyllantennene. Dette optimerer lysinntrengning i tettplantede avlinger og fremmer biomasseproduksjon under høye lysforhold. I tillegg kan redigering av ZEP-genet muliggjøre betydelige økninger i zeaxanthin-produksjonen, mens nedregulering av CrPEPC1-genet styrer karbonfluks til lipidsyntese og øker lipidakkumulering med 94,2 % sammenlignet med ville stammer.
Mulighetene til CRISPR-teknologi er lovende, spesielt for utvikling av mikroalger som tåler ekstreme forhold som høyt saltholdighet eller oksidativt stress. Denne utviklingen kan ikke bare finne anvendelse i kosmetikk- eller næringsmiddelindustrien, men også bidra til karbonbinding i atmosfæren, noe som er viktig fra et miljøpolitisk perspektiv.
Etter hvert som fossilt brensel blir stadig mer ineffektivt og truet, er det økende interesse for bærekraftige energikilder, spesielt biodrivstoff fra fotosyntetiske organismer, som beskrevet i PubMed er uthevet. Mikroalger gir et stort potensial for kostnadseffektiv og økologisk produksjon av biodrivstoff, som vil møte fremtidens behov.