Suche
Mein Konto
Fokus på skatteetikk: Gir mer åpenhet faktisk mer ærlighet?
Økonom Johannes Lorenz analyserer åpenhet og skattemoral i Tyskland. Resultater og politiske tiltak for skatteunngåelse.
Fokus på skatteetikk: Gir mer åpenhet faktisk mer ærlighet?
Diskusjonen om skatteetikk og åpenhet har i økende grad blitt fokus for sosiale og politiske debatter de siste årene. Økonom Johannes Lorenz undersøker om maksimal åpenhet om personlige inntektsdata kan fremme skatteoverholdelse blant innbyggerne. I sin nåværende studie, basert på resultatene fra tidligere forskning, finner han at mer åpenhet ikke nødvendigvis fører til høyere skatteinntekter. Dette er spesielt viktig i sammenheng med tysk skattekultur, der ideen om å offentliggjøre skattedata oppleves som uvanlig.
Gitt den alvorlige skatteunndragelsen i Tyskland, som ifølge estimater fra University of London utgjorde over 125 milliarder euro årlig i 2019, oppstår spørsmålet om bredere publisering av inntekts- og skattedata faktisk kan ha en positiv innvirkning på skatteoverholdelse. Lorenz, som jobber som stipendiat i det spesielle forskningsområdet «Accounting for Transparency» ved University of Paderborn, analyserer ulike scenarier for skattetransparens i sin studie.
Undersøkelsesmetoder og resultater
For sin analyse utviklet Lorenz en "liten verden" nettverksmodell. I denne modellen simuleres en fiktiv bydel med 1000 innbyggere over en periode på 40 år. I denne simuleringen kan beboerne estimere naboenes inntekt, for eksempel basert på størrelsen på husene deres eller valg av biler de eier. Modellen forutsetter også en revisjonssannsynlighet på 5 % per år av skattemyndighetene.
Lorenz testet tre forskjellige scenarier: I det første scenariet, der ingen skattedata publiseres, er skattesvindel vanlig fordi folk ikke vet hva naboene gjør. I det andre scenariet, hvor skattbar inntekt publiseres, oppstår sosialt press. Innbyggere som lærer at naboene betaler mindre skatt, har en tendens til å opptre mer ærlig. Til slutt viser det tredje scenariet med maksimal åpenhet at flertallet av skattebetalerne optimaliserer skatten sin lovlig, ettersom frykten for oppdagelse og straff for skatteunndragelse hindrer mange i å opptre uredelig.
Det sentrale funnet i denne studien er at delvis åpenhet genererer de høyeste skatteinntektene. Mens maksimal åpenhet fører til legalisering av skatteunngåelsesstrategier, er moderat avsløring mer effektivt for å minimere skattetap. Lorenz har annonsert at han vil videreutvikle modellen i fremtidige studier.
Regelverk for skatteunngåelse
StUmgBG, som forfølger målet om større åpenhet, utvider skattebetalernes forpliktelser til å samarbeide og fører til nye etterforskningsmyndigheter for skattemyndighetene. I tillegg fremmer direktiv (EU) 2011/16 automatisk utveksling av informasjon ved grenseoverskridende beskatning. Ytterligere tiltak, som skatteparadisloven og gjennomføringsloven for minimumsbeskatningsdirektivet, viser politisk vilje til å gå aktivt inn mot skatteunndragelser og skatteunndragelser.
Utfordringene og mulighetene som oppstår ved kombinasjonen av forskning og regulering viser at en multifaktoriell tilnærming er nødvendig for å effektivt bekjempe skatteunndragelser. Fra nå av vil diskusjonen om skattetransparens, støttet av empirisk forskning og juridiske rammer, fortsette å få større betydning.