Translang²: Ny vei til interkulturell utdanning i undervisningen!
Med Translang²-prosjektet fremmer Universitetet i Hildesheim flerspråklighet i undervisningen og nettverker internasjonale aktører.

Translang²: Ny vei til interkulturell utdanning i undervisningen!
Internasjonalisering tar lærerutdanningen ved tyske universiteter inn i nye dimensjoner. Translang²-prosjektet, som ble lansert som en etterfølger til Translang-initiativprosjektet, fokuserer på å fremme flerspråklighet innenfor lærerutdanningskurs. I følge Universitetet i Hildesheim [uni-hildesheim.de] har Translang² som mål å nettverk internasjonale aktører innen forskning og undervisning og styrke DAAD-modellprosjektnettverket.
Et sentralt anliggende for prosjektet er å skape interkulturelle læringsopplevelser for ulike grupper av lærerstudenter. Fokuset er på konseptet translanguaging, som fremmer fleksibel og kreativ bruk av alle språklige ressurser. Dette skal ikke bare brukes i språkundervisningen, men også i andre fag, som matematikk.
Strukturerte tilnærminger for å fremme flerspråklighet
Hovedmålene med prosjektet inkluderer å identifisere og kritisk stille spørsmål ved den enspråklige habitusen i utdanningsinstitusjoner. Dette perspektivet vurderes i sammenheng med sosial rettferdighet og postkolonial kritikk. Translang² bygger på erfaringene fra den første prosjektfasen (2021-2024), som viste at lengre utenlandsopphold er vanskelig for mange lærerstudenter.
For å møte disse utfordringene tilbys lavterskelformater som Teacher Translanguaging Camp og Intercultural Coffee Breaks. Teacher Translanguaging Camp vil finne sted fra 23. til 27. juni 2025 og integrerer hybride tilbud om flerspråklighet og translanguaging i fagundervisningen. Den nyetablerte finansieringen muliggjør også to måneders utenlandsopphold under bachelor- eller masteroppgaven, noe studentundersøkelser bekrefter som økt fleksibilitet i disse fasene.
Utfordringer og støtte fra DAAD
DAAD-programmet «Lehramt.International» støtter også internasjonalisering av lærerutdanningskurs ved universiteter ved å redusere strukturelle hindringer. Programmet har de siste årene publisert en rekke studier som undersøker internasjonaliseringen av læreryrker i Europa og rammebetingelsene i Tyskland. Som DAAD [daad.de] rapporterer, er disse publikasjonene ment å fremme politisk dialog i Tyskland og Europa.
Nesten alle føderale stater tillater utenlandsopphold, men det er store forskjeller i det juridiske rammeverket. Bare seks føderale stater tar hensyn til spesifikke praksisplasser i utlandet, noe som ofte blir sett på som et hinder for potensielle lærere. I Tyskland blir særlig den opplevde forlengelsen av studietiden sett på som den største barrieren for internasjonal mobilitet, mens økonomiske hindringer på europeisk nivå blir sett på som viktigere.
DAAD-arbeidspapiret fremhever også nye strategiske prioriteringer for internasjonalisering av lærerutdanningen. Utvidelsen av interkulturelle læringsmuligheter er identifisert som et viktig tiltak for å understreke den sosiale relevansen av internasjonalisering i lærerutdanningen. I den første finansieringsfasen ble det finansiert 36 modellprosjekter og over 3000 stipender ble delt ut til skolepraksis i utlandet. Målet med den kommende finansieringsfasen (2025-2029) er å øke internasjonal mobilitet ytterligere og fremme en intensiv dialog mellom politikk og universiteter.
Totalt sett forfølger DAAD-prosjektet en helhetlig tilnærming som fokuserer på studenter så vel som universiteter og politiske institusjoner. Den kommende perioden vil avgjøre i hvilken grad målene om internasjonalisering i lærerutdanningen kan nås og hvilke bærekraftige strukturer som skal skapes i prosessen.