Europa og USA i fare: Nyskaper Asia batteriteknologi?
Universitetet i Münster undersøker batteriforskning sammen med Cambridge og Fraunhofer. Europa og USA er truet med et innovasjonsgap med Asia.

Europa og USA i fare: Nyskaper Asia batteriteknologi?
Utviklingen innen batteriteknologi er avgjørende for fremtidig mobilitet og oppnåelse av globale klimamål. En studie utført av et forskerteam fra universitetene i Münster og Cambridge og Fraunhofer Battery Cell Research Facility viser at Europa og USA kan tape i konkurransen om innovative batteriteknologier. Denne analysen sammenligner patentene og innovasjonsstrategiene til forskjellige land og fremhever de forskjellige tilnærmingene som er tatt.
Studien, publisert i tidsskriftet Energy & Environmental Science, undersøker batteriteknologier for elektriske kjøretøy og identifiserer posisjonene til Kina, Japan, Sør-Korea, Europa og USA. Mens Europa og USA konsentrerer seg om eksisterende litium-ion-teknologier, fokuserer asiatiske land i økende grad på fremtidige teknologier.
Asiatiske land tar ledelsen
Kina har ikke bare utviklet høyytelsesbatterier med høy energitetthet, men også fokusert på lavprisbatterier. Japan og Sør-Korea er på sin side spesielt fokusert på høyenergibatterier. Forskerne advarer om et økende innovasjonsgap mellom disse asiatiske landene og Vesten, som kan skade den teknologiske autonomien og konkurranseevnen til Europa og USA. Prof. Dr. Stephan von Delft gir råd til å øke investeringene i fremtidige batteriverdikjeder og fremme kunnskap og teknologioverføring med asiatiske batteriutviklere.
Siden 2014 har offentlige midler til forskning og utvikling (FoU) innen batteriteknologi økt dramatisk. Finansieringen har doblet eller til og med tredoblet de siste årene. Dette viser at land som USA, Japan, Sør-Korea og Tyskland jobber aktivt med å utvikle egne strategier for å bli uavhengige av internasjonale forsyningskjeder. I Europa, spesielt i Tyskland, har et nytt paraplykonsept for batteriforskning blitt presentert, som øker fokuset på produksjonsprosesser samt EUs politikk for bærekraft og resirkulering.
Globale strategier i sammenligning
Strategiene til de ledende landene er totalt sett forskjellige, men forfølger felles mål når det gjelder klimanøytralitet og bærekraft. Tyskland har som mål å bli klimanøytrale innen 2045, mens andre land jobber med å redusere sine CO2-utslipp innen 2050 og Kina jobber til og med med å redusere sine CO2-utslipp innen 2060. Følgende nøkkelstrategier ble analysert:
- USA: Bipartisan Infrastructure Act und Inflation Reduction Act 2022, mit dem Ziel, internationale Führerschaft in F&E zu gewinnen.
- Japan: Green Growth Strategy, die sich auf Produktionskapazitäten konzentriert.
- Südkorea: Secondary Battery Innovation Strategy, die die Unterstützung der E-Mobilitätsindustrie umfasst.
- Deutschland: Dachkonzept Batterieforschung 2023, mit konkreten Zielen für die Entwicklung von Feststoff-, Natrium-Ionen- und alternativen Batterien.
- China: Fokus auf die Schaffung eines stabilen Binnenmarktes für Elektrofahrzeuge und eine spezifische Batteriestrategie.
Internasjonalt samarbeid og tilpasning til spesifikke markedsbehov er avgjørende for å forbli konkurransedyktig innen hurtiggående batteriteknologi. Forskere fra Fraunhofer ISI understreker at gjeldende politiske strategier er markeds- og industriorienterte, og de understreker behovet for nåværende, markedsorienterte tilnærminger for å fremme batteriteknologiutvikling. Dette er avgjørende for å overkomme utfordringene innen klimapolitikk og energiforsyning.