Universiteter i omstilling: Digitale avhandlinger revolusjonerer forskningen

Universiteter i omstilling: Digitale avhandlinger revolusjonerer forskningen

28. august 2025 vil Universitetet i Duisburg-Essen feire en bemerkelsesverdig rekke doktorgradspriser som har funnet sted de siste månedene. I mars, april og mai i år ble en rekke avhandlinger fra ulike disipliner forsvart med suksess. Utvalget av temaer som de potensielle doktorgradsstudentene velger, gjenspeiler mangfoldet av forskningsinitiativer ved universitetet.

Tildelingene i mars 2025 inkluderte blant annet avhandlinger fra fagområdene kommunikasjonsvitenskap, økonomi, naturvitenskap og ingeniørfag. Spesielt bemerkelsesverdig er verkene til Till Sebastian Hartwig og Claudia Scharf, som omhandlet implisitt kommunikasjon og evnen til å handle i skoleundervisningen. I ingeniørvitenskapen vakte Christoph Abraham og Rama Assaf oppsikt med arbeidet med lasting av stålbolter og pulverhåndtering i luftfarten.

Diverse forskningsbidrag

I april 2025 beriket prisen det faglige landskapet med et stort antall doktorgradsstudenter som blant annet tok for seg digital dannelse og historie. David Passig og Annette Sommer jobbet kreativt med mennesker som designere av historie og latinske liturgiske upassende. I den økonomiske sektoren skilte arbeidet til Angelika Lau med digitalisering av arbeid og Joel Val seg ut med aktivaprising.

May fortsatte denne tradisjonen, med avhandlinger som omhandlet temaer som lærerprofesjonalisering og molekylære mekanismer for koronasamling. Her viser Marcus Kindlinger og Verena Cmentowski på imponerende vis hvordan utdanning og helseforskning kan flettes sammen. Innenfor ingeniørfaget kunne Mauritz Biebl-Kaminsky og Ahmad Abdullah Goudah Husseien også imponere med sine dybdestudier av hydrogenbrenselceller og automatiserte kjøretøy.

Den digitale transformasjonen av avhandlinger

Et sentralt aspekt ved dagens doktorgradslandskap er plikten til å publisere avhandlinger og habiliteringsoppgaver ved tyske universiteter. De Tysk nasjonalbibliotek (DNB) spiller en nøkkelrolle i dette ved å samle avhandlinger siden 1913. Med fremveksten av digitale formater siden slutten av 1990-tallet har publiseringspraksis blitt stadig mer digitalisert. Dette ble gjort under prosjektnavnet «DissOnline», som utviklet standarder for innsamling av nettpublikasjoner.

DNB tilbyr omfattende forskningsmuligheter i sin katalog og gir statistikk om utviklingen av digitale universitetsoppgaver. Avhandlinger leveres via OAI-PMH-grensesnittet. Disse digitale samlingene er avgjørende for synligheten og tilgjengeligheten til akademisk arbeid i dag.

Regler for kumulative avhandlinger

Et annet viktig aspekt ved publisering av avhandlinger er muligheten for en kumulativ universitetsoppgave. Dette inkluderer allerede publiserte vitenskapelige bidrag og avhenger av doktorgradsreglementet ved de respektive fakultetene. Ved publisering skal medforfattere gi sitt samtykke og bruksrettigheter må avklares, spesielt dersom artikler allerede er publisert i tidsskrift. De Universitetsbiblioteket gir klare retningslinjer for å sikre at disse publikasjonene forblir juridisk kompatible og synlige.

Utfordringene med opptak, særlig å avklare rettighetene til allerede publiserte artikler og ta hensyn til konsesjonsvilkårene, viser hvor kompleks prosessen med å publisere avhandlinger har blitt. DNB krever at doktorgradsstudenter leverer inn alt nødvendig materiale riktig og i tide for å sikre fullstendig dokumentasjon av deres faglige arbeid.