Mikroplast fra dekk: Ny studie fremhever ødeleggende konsekvenser for Rhinen

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Forskere ved Universitetet i Duisburg-Essen undersøker mikroplast fra dekkslitasje og deres økologiske innvirkning på Rhinen.

Forschende der Uni Duisburg-Essen untersuchen Mikroplastik aus Reifenabrieb und dessen ökologischen Einfluss auf den Rhein.
Forskere ved Universitetet i Duisburg-Essen undersøker mikroplast fra dekkslitasje og deres økologiske innvirkning på Rhinen.

Mikroplast fra dekk: Ny studie fremhever ødeleggende konsekvenser for Rhinen

En ny studie av forskere ved Universitetet i Duisburg-Essen og den Universitetet i Köln avslører alarmerende effekter av mikroplast på den mikrobielle verdenen i Rhinen. Forskningen, publisert i fagbladetMiljøforurensning, undersøker påvirkningen av dekkslitasje, en betydelig årsak til mikroplast, på akvatiske økosystemer. I løpet av en periode på fire uker ble ulike typer dekkpartikler utsatt for strømmen i elva.

Resultatene viser at dekkpartikler i betydelig grad påvirker sammensetningen av biofilmer som belegger bergarter, sedimenter og menneskeskapte materialer. Visse typer bakterier har en tendens til å fortrinnsvis kolonisere dekkslitasje, mens det totale mangfoldet av mikroorganismer avtar. Disse endringene i biofilmene har ikke bare en lokal effekt, men påvirker også hele vassdraget. Det er bemerkelsesverdig at biofilmer på eldre dekkpartikler skiller seg betydelig fra naturlige partikler på elvebunnen.

Kildene til mikroplast

I følge det ADAC I Tyskland kommer rundt en tredjedel av alle mikroplastutslipp fra slitasje fra bildekk. Det genereres rundt 500 000 tonn dekkslitasje i EU hvert år. Disse partiklene havner i vann og jord. Imidlertid forblir de fleste ofte på veien, der det er forårsaket av kraftoverføring mellom dekkene, veien og skitten. Egenskapene til de produserte slitasjepartiklene, som omtales som «TRWP» (dekk- og veislitasjepartikler), er en blanding av forskjellige stoffer.

Bare forrige uke diskuterte lovgivere fremtidige grenser for dekkslitasje. Disse vil gjelde for personbildekk fra 1. juli 2028. UNECE-forslaget legger opp til en grense for dekkslitasje per tonn kjøretøyvekt. Bevis tyder på at en grense som er for streng kan kompromittere kjøresikkerheten, ettersom en lineær sammenheng mellom kjøretøyvekt og dekkslitasje er påvist. Faktorer som øker slitasjen inkluderer fjellområder, våte veier og høye hastigheter.

Økologiske påvirkninger og nødvendige tiltak

Forskere har funnet ut at dekkslitasje akkumuleres ikke bare i vann, men også i jord. Som en studie fra FiBL og universitetet i Darmstadt viser, produseres rundt ett kilo mikroplast per person i Sveits hvert år fra dekkslitasje. Dette kommer ned i bakken via regn, vind og sprutvann. Det kan påvises bekymringsfulle mengder mikroplast, spesielt langs landeveier med lite trafikk.

Studien synliggjør også behovet for tiltak for å redusere eksponeringen. Optimaliserte veidekker, innovative dekkformuleringer og effektive dreneringssystemer er et presserende behov for å beskytte miljøet og helsen til mikrobielle samfunn i vann og jord. Disse funnene kommer fra et prosjekt finansiert av Federal Office of Agriculture (BLW) og nyter godt av midler fra EU-prosjektet MINAGRIS, som omhandler landbrukskilder til mikroplast.

Resultatene av denne forskningen er viktige ikke bare for Rhinen, men også for andre vannmasser. De utfyller funnene fra Nordrhein-Westfalens statskontor for natur, miljø og klima (LANUK), som allerede har identifisert høye nivåer av primær mikroplast i Rhinen. Disse funnene er et viktig bidrag til en bedre forståelse av de økologiske konsekvensene av mikroplast og bør innarbeides i fremtidige politiske debatter.