Ny studie avslører manglende etterforskning av NSU-drapssaken

Ny studie avslører manglende etterforskning av NSU-drapssaken

Professor Dr. Charlotte Schmitt-Leonardy fra Bielefeld University er en del av en tverrfaglig forskningsgruppe som tar for seg politiets og rettslige etterforskning av NSU-drapet på Süleyman Taşköprü. Drapet fant sted 27. juni 2001 i Hamburg. Denne studien er bestilt av Hamburg statsborgerskap og tar sikte på å forstå de tapte mulighetene for avklaring og de systematiske mangler ved undersøkelsene på den tiden. Samfunnet må lære av fortiden for å minimere risikoen for gjentakelse, forklarer Dr. Schmitt Leonardy.

Forskningsgruppen består av medlemmer fra ulike akademiske institusjoner fra Bochum, Berlin, Bielefeld og Konstanz. Hennes fokus er på de organisatoriske og sosiale faktorene som førte til etterforskningsmyndighetenes feilvurderinger. NSU, ​​en høyreekstrem terrorgruppe, er en av de alvorligste seriene med drap i tysk historie, med ni rasistisk motiverte drap på gründere med migrantbakgrunn som ble utført mellom 2000 og 2006. Åtte av disse ofrene kom fra Tyrkia og ett fra Hellas.

NSU-mordserien

NSU-drapsserien blir også referert til som "Kebab-mordene" eller "Bosporus-mordserien", termer som har blitt kritisert som villedende og diskriminerende. Drapene skjedde over en periode på seks år, uten noen vanlig rytme. De begynte med drapet på Enver Şimşek 9. september 2000 i Nürnberg og endte med drapet på Halit Yozgat 6. april 2006 i Kassel. Ofrene jobbet ofte i små butikker og ble systematisk forfulgt basert på deres opprinnelse.

I årevis fokuserte undersøkelsene nesten utelukkende på ofrene og deres omgivelser, mens motivene til de høyreekstreme gjerningsmennene knapt ble tatt hensyn til. Kritikere, spesielt pårørende til ofrene, kritiserte dette ensidige perspektivet. Det var over 3 500 spor og 11 000 personer som skulle sjekkes i etterforskningen, men den avgjørende ledetråden forble ukjent inntil NSU avslørte seg selv i 2011.

Undersøkelser og behandling

Hovedaktørene i NSU, Uwe Mundlos og Uwe Böhnhardt, begikk selvmord 4. november 2011, mens Beate Zschäpe meldte seg til politiet 8. november 2011. Zschäpe ble siktet i NSU-rettssaken som startet i mai 2013, sammen med fire påståtte medhjelpere. Til slutt ble alle fem dømt i juli 2018, og Zschäpe fikk en livstidsdom.

Etter at NSU ble avslørt som en høyreekstremistisk gruppe, ble drapene som tidligere ble klassifisert som «kebab-drap» klassifisert som rasistisk motiverte handlinger. I årene som fulgte var det mange offentlige protester og minnearrangementer for å minnes ofrene. Minneplaketter ble installert på forskjellige steder der drapene fant sted, med noen av disse stedene som ble vandalisert mellom 2010 og 2018.

Den tverrfaglige forskningsgruppen, Dr. Schmitt-Leonardy, evaluerer alle tilgjengelige filer, dokumenter og datasett for å tegne et helhetlig bilde av de mislykkede undersøkelsene og utvikle forebyggende tiltak for fremtiden. Et parlamentarisk rådgivende styre følger prosjektet for å sikre at forskningsresultatene gis nødvendig politisk betydning.