Ny stol for barnepsykologi: Möllmann kjemper mot kroppsdysmorfi!

Ny stol for barnepsykologi: Möllmann kjemper mot kroppsdysmorfi!

I dag sliter mange barn og unge med et forvrengt selvbilde som er formet av ulike sosiale og mediepåvirkninger. Prof. Dr. Anne Möllmann, som ble utnevnt til professor i klinisk barne- og ungdomspsykologi ved Universitetet i Witten/Herdecke, fokuserer sin forskning på kroppsdysmorfe lidelser. Disse lidelsene manifesterer seg når pasienter fokuserer på opplevde feil og blir overbevist om at de er uakseptable. I sitt nåværende forskningsprosjekt undersøker hun hvordan negative kroppsbilder kan gjenkjennes og behandles på et tidlig stadium. Ulike metoder brukes, som spørreskjemaer, øyesporing og bevegelsesfangstsystemer, for å få detaljert innsikt i oppfatningen til de berørte. Möllmann understreker at følelsesmessige reaksjoner på et negativt kroppsbilde ofte er ledsaget av usikkerhet, skam og avsky og kan påvirke livskvaliteten betydelig.

Et sentralt aspekt i forskningen er å få en forståelse av når selvoppfatningen blir forvrengt og hvordan denne forvrengningen påvirker psykiske lidelser. Kroppsbildeforstyrrelser er spesielt vanlig blant ungdom, som ofte utvikler sterke følelser av misnøye med utseendet i puberteten. Denne misnøyen øker betydelig ved bruk av sosiale medier, som fremmer idealiserte kroppsbilder. En rapport fra [wer.de] viser at 11 % av unge viser tegn på problematisk atferd når det gjelder sosiale medier, med andelen jenter som er 13 % høyere enn gutter (9 %). En av tre ungdommer er konstant i kontakt med venner på nett, noe som ytterligere øker presset for å tilpasse seg et idealbilde.

Risikofaktorer og tilnærminger for å hjelpe

Misnøye med egen kropp kan få alvorlige konsekvenser. Risikoen varierer fra å utvikle spiseforstyrrelser som anoreksi og bulimi til kroppsdysmorfi. Ifølge [psychotherapy.tools] er disse problemene nært knyttet til mobbing og sosialt press, som er betydelige risikofaktorer. På samme måte spiller familien en avgjørende rolle i utviklingen av selvtillit. Foreldre kan ha en positiv innflytelse ved å behandle sin egen kropp med respekt og sette sunne rollemodeller.

For å hjelpe barn og unge med å utvikle et positivt kroppsbilde, foreslår eksperter flere øvelser: Disse inkluderer egenomsorg gjennom sunt kosthold uten prestasjonspress, å sette grenser når man opplever ubehagelige kroppsfølelser, og fremme fordomsfri kroppsbevissthet gjennom berøring. Disse metodene er ment å bidra til å styrke selvfølelsen og motvirke urealistiske skjønnhetsidealer.

Forberedelse til utfordringene i den digitale verden

Utfordringene som den digitale verden fører med seg er enorme. Prof. Dr. Möllmann planlegger derfor målrettede tilbud i psykoterapeutisk poliklinikk for barn og unge ved Senter for psykisk helse og psykoterapi (ZPP) for å kunne tilby dem støtte i denne forbindelse. I undervisningen legger hun stor vekt på forebygging og barnevennlig psykoterapi ved å øve sammen med studenter for å bygge tillit i terapeutisk arbeid.

Verdens helseorganisasjon (WHO) understreker behovet for mediekunnskap i en rapport. Dr. Hans Henri P. Kluge understreker at intervensjoner skal være alderstilpasset, kjønnssensitive og kulturelt tilpasset. WHO etterlyser også mer satsing på helsefremmende skolemiljøer og opplæring av lærere og helsepersonell for å støtte digitale ferdigheter. Målet er å sette barn og unge i stand til å ta informerte beslutninger om sine nettaktiviteter og dermed beskytte deres velvære.