Paderborn-forskere utvikler innovativ metode mot lattergass!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Forskere ved Universitetet i Paderborn utvikler metallfri katalyse for å redusere utslipp av lystgass og beskytte klimaet.

Wissenschaftler der Uni Paderborn entwickeln metallfreie Katalyse zur Reduzierung von Lachgas-Emissionen und schützen das Klima.
Forskere ved Universitetet i Paderborn utvikler metallfri katalyse for å redusere utslipp av lystgass og beskytte klimaet.

Paderborn-forskere utvikler innovativ metode mot lattergass!

6. oktober 2025, et team ledet av prof. Dr. Jan Paradies fra Universitetet i Paderborn banebrytende fremskritt for å redusere klimagasser. De har utviklet nye tilnærminger for å dekomponere lystgass (N₂O), som regnes som et av de mest skadelige stoffene for ozonlaget. Denne metoden er basert på metallfri katalyse, som gjør det mulig å bryte ned lystgass til ufarlige komponenter ved lave temperaturer.

Resultatene av denne forskningen ble publisert i det prestisjetunge Journal of the American Chemical Society. Dinitrogenoksid har et globalt oppvarmingspotensial som er 265 til 270 ganger høyere enn CO₂ og er ansvarlig for rundt seks prosent av den globale oppvarmingen. I lang tid ble denne gassen først og fremst brukt i landbruk, industri og medisin, men konsentrasjonen av lystgass i atmosfæren har økt med 20 prosent siden den industrielle revolusjonen.

Betydningen av lattergass

Som fra Helmholtz foreningen forklarer, menneskelige utslipp av CO2 er primært ansvarlig for global oppvarming, mens lystgass øker drivhuseffekten. Det dannes som et biprodukt av nedbrytning av biomasse av mikroorganismer og har en nær tilknytning til tilgjengeligheten av nitrogen. I 2020 var den globale produksjonen av kunstgjødsel 123 millioner tonn nitrogen, nesten ti ganger mer enn for 60 år siden.

Landbruket er den største kilden til menneskeskapt lystgass. Siden 1980-tallet har utslippene i denne sektoren økt med over 45 prosent. Ytterligere utslipp oppstår også i vann der reaktivt nitrogen frigjør lystgass, spesielt under algeoppblomstring. I Europa har imidlertid politiske tiltak for å redusere gjødselbruken ført til en liten reduksjon i lystgassutslippene. Disse verdiene er imidlertid fortsatt for høye til å nå målene i Paris-klimaavtalen.

Forskningsbehov og innovative tilnærminger

Det haster med å utvikle nye gruvemetoder for lystgass kan ikke undervurderes på grunn av miljøpåvirkningen. Teamet rundt Prof. Paradies, bestående av doktorgradsstudentene Rundong Zhou og Viktorija Medvaric samt Prof. Dr. Thomas Werner, har tatt en lovende vei med sin forskning. Overføringen av oksygenatomet fra lystgass til fosforatomet i katalysatoren er spesielt effektiv, og på slutten av reaksjonen gjenstår et ufarlig nitrogen som kan brukes som gjødsel i landbruket.

I tillegg kan den nyoppdagede fosfin-oksygenforbindelsen returneres til sin opprinnelige tilstand gjennom en reaksjon med silan. Denne katalyseprosessen åpner for en rekke muligheter for bærekraftig bruk av lystgass og bidrar dermed aktivt til å redusere klimagassutslipp. Gitt de pågående utfordringene i kampen mot klimaendringer, er enhver fremgang av denne typen av stor betydning.