Revolusjon i energisektoren: Ny hydrogenmodell utviklet for Europa!

Revolusjon i energisektoren: Ny hydrogenmodell utviklet for Europa!

27. mai 2025 ble StEAM-prosjektet, en stor forskningsbedrift ved Ruhr University Bochum og University of Duisburg-Essen, fullført. Dette presenterer en global energisystemmodell som ble utviklet over en periode på tre år ved hjelp av finansiering fra det føderale økonomidepartementet. Denne modellen tar sikte på å koble sammen elektrisitets- og hydrogensektoren og gjøres tilgjengelig som åpen kildekode, noe som letter utveksling og videreutvikling av metodene. Forskerne understreker viktigheten av utveksling med praksispartnere gjennom hele prosessen.

Et sentralt resultat av prosjektet viser at Europa inntar en særstilling: Mens kontinentet importerer store mengder hydrogen fra Nord-Afrika, spesielt fra Marokko, foregår transporten innenfor Europa hovedsakelig via rørledninger. Skipstransport er fortsatt lite attraktiv på grunn av utilstrekkelige forbindelser i visse regioner. Spesielt bemerkelsesverdig er de anslåtte langsiktige marginalkostnadene for hydrogen i Europa, som forventes å være rundt 110 euro/MWh (tilsvarer rundt 3,30 euro/kg hydrogen) innen 2040.

Kostnader og potensial i andre regioner

Til sammenligning er Sør-Amerika en region med betydelig lavere langsiktige marginalkostnader, som er rundt 80 euro/MWh (2,40 euro/kg hydrogen). Den lange avstanden gir imidlertid uattraktive transportforhold i dette området. Eksperter påpeker at høyere kvalitet og mer transportable derivater kan produseres lokalt og deretter eksporteres.

Tallrike casestudier ble utført i sammenheng med europeisk regulering for grønt hydrogen, globale kapitalkostnader og opptrappingsbegrensninger i utvidelsen av fornybar energi. Modellen som er utviklet er ment å støtte politikk og næringsliv i å ta databaserte beslutninger.

Nasjonale hydrogenstrategier i global sammenheng

I global sammenheng har hydrogen (H2) blitt en sentral aktør i fremtidens fornybare energisystemer. En analyse fra 2020 sammenlignet hydrogenstrategiene til 16 land og EU. Fokuset er på de ulike gradene av spesifisitet, fokuspunkter og mål for disse strategiene. Japan, Frankrike, Sør-Korea og Australia har allerede publisert store strategier i forkant av den siste utviklingen, med over 20 land som har annonsert eller planlegger en hydrogenstrategi innen 2020.

Dagens trender viser at etter en liten nedgang i utgivelser i 2022, økte antallet nye planer tilbake til 2021-nivåer i 2023. Det er nå totalt 41 strategidokumenter og fire revisjoner på myndighetsnivå. Land som representerer over 80 % av det globale bruttonasjonalproduktet forventes å utvikle en hydrogenstrategi innen 2025.

Nasjonale strategier tar ofte sikte på å redusere klimagassutslipp, integrere fornybar energi og diversifisere energikilder. Mulighetene for økonomisk vekst gjennom nye arbeidsplasser og teknologieksport blir også sterkt vektlagt. Samtidig krever utvidelse av produksjonskapasitet og nødvendig transportinfrastruktur for hydrogen samordnet offentlig finansiering og støtte.

Internasjonale hydrogenpartnerskap oppstår i økende grad gjennom bilaterale og trilaterale avtaler, men gjennomføringen av politiske tiltak kommer ofte til kort i forhold til de definerte målene. Gjennom diskusjonen er både utfordringene og potensialet i hydrogenmarkedet tydelig skissert og krever en overordnet energipolitisk strategi.

Ytterligere detaljerte årlige trender og analyser av produksjonskostnader for hydrogen finnes i rapportene fra stiftung-umweltenergierecht.de og de omfattende studiene av Verdens energiråd.