Sosiale sammenligninger: baner vei for et mer bærekraftig liv!
Universitetet i Münster presenterer en studie om sosiale sammenligninger og deres innflytelse på atferdsendringer for bærekraftig liv.

Sosiale sammenligninger: baner vei for et mer bærekraftig liv!
En aktuell internasjonal metastudie fra University of Münster undersøker rollen til sosiale sammenligninger som en intervensjonsteknikk for å endre atferd. Resultatene av denne studien vises i tidsskriftetNatur Menneskelig atferdble publisert er basert på data fra 79 randomiserte kontrollerte studier. Over 1,3 millioner testpersoner i alderen 9 til 65 år, med en gjennomsnittsalder på 39 år, ble tatt i betraktning. Data kommer først og fremst fra USA og høyinntektsland.
Analysen viser at sosiale sammenligninger har betydelige effekter på vaner og atferd, spesielt i forhold til å leve mer bærekraftig. Informasjon om naboers strømforbruk kan motivere folk til å redusere sitt eget energiforbruk. Dette samsvarer med funn om at husholdninger som er informert om naboens energiforbruk har større sannsynlighet for å redusere eget forbruk, som f.eks. institut-klimapsychologie.de rapportert.
Atferdsendring gjennom sosiale sammenligninger
Studien antyder at sosiale sammenligninger ikke bare har kortsiktige effekter på helseatferd, for eksempel gjennom bruk av sportsapper, men også kan føre til langsiktige atferdsendringer i klimavennlig atferd. For eksempel viser elever bedre eksamensresultater når de sammenligner prestasjonene sine med lignende klassekamerater. Hyppigere informasjon om sosiale sammenligninger øker sannsynligheten for atferdsjustering, med oppnåelige og realistiske standarder som er avgjørende.
Mens den kortsiktige effektiviteten av sosiale sammenligninger er godt dokumentert, er data om langsiktige endringer fortsatt begrenset. Forskningen fant ingen forskjeller i atferd basert på kjønn, alder eller nasjonalitet.
Avviket mellom klimakunnskap og klimatiltak er et sentralt tema. I følge en undersøkelse fra 2022 føler 73 % av respondentene seg godt eller veldig godt informert om klimaendringer. Likevel er det kun 52 % som gir opp å fly helt eller delvis av klimahensyn. Påvirkningen av sosiale normer og emosjonelle faktorer skal ikke undervurderes her, da beslutninger ofte tas mindre rasjonelt enn følelsesmessig. Rapporten fra bpb.de fremhever at engasjement for klimabeskyttelse ofte kan forsterkes av stolthet over eget bidrag og en følelse av fellesskap.
Faktorer for atferdsendring
Atferdsendring avhenger av flere nøkkelfaktorer. Disse inkluderer holdninger, muligheter, evner, sosiale normer, vaner, følelser, kontekst og skjevheter og fordommer. Kunnskap om disse faktorene er avgjørende for å utvikle målrettede tiltak for å fremme bærekraftig atferd. Atferdsendringens psykologi spiller derfor en sentral rolle i klimavernprosjekter. Kunnskap om de negative effektene av en atferd alene kan for eksempel ikke alltid føre til faktisk endring.
Oppsummert viser resultatene fra metastudien at sosiale sammenligninger representerer et lovende verktøy for atferdsendring. Samtidig synliggjør de gapet mellom kunnskap om klimaendringer og aktiv handling. For å øke bevisstheten og endringsviljen, må klimakommunikasjon redesignes. Emosjonell intelligens og forståelig, engasjerende informasjon kan bidra til å fremme bærekraftig atferd på lang sikt.