Dyreforsøk under press: Forskere krever nødvendig forskning!
24. april 2025 støtter 110 RUB-forskere dyreforsøk for medisinsk fremgang og etterlyser ansvarlig forskning.

Dyreforsøk under press: Forskere krever nødvendig forskning!
Den internasjonale forsøksdyrsdagen vil bli feiret 24. april 2025. Denne dagen forplikter 110 ledende forskere fra Tyskland seg til sin dyreforsøk. Blant underskriverne er biopsykologen prof. Dr. Onur Güntürkün fra Ruhr-universitetet i Bochum. Kampanjen ledes av professor Dr. Frank Kirchhoff fra Saarland University organisert. Sammen erklærer de: "Vi tester på dyr!"
Underskriverne understreker behovet for dyreforsøk for medisinsk fremgang og utvikling av nye terapier. Kirchhoff understreker at disse eksperimentene er uunnværlige for grunnforskning. Dyreforsøk har muliggjort betydelige fremskritt i medisinens historie, for eksempel innen utvikling av antibiotika og vaksiner. Forskning er imidlertid et kontroversielt tema som reiser etiske og moralske spørsmål.
Dyreforsøk i grunnforskning
I sin felles uttalelse gjør forskerne det klart at dyreforsøk er viktige for å forstå komplekse prosesser i levende organismer. Prof. Güntürkün forklarer at dyreforsøk hjalp ham med å fremme forståelsen av tenkning i hjernen. Det understrekes også at dyreforsøk skaper et vesentlig grunnlag for klinisk forskning.
Underskriverne kommer fra en rekke tyske institusjoner, inkludert universiteter, Max Planck Society og Leibniz og Helmholtz Associations. Mange av dem er aktive i ledende stillinger i vitenskapelige samfunn, noe som illustrerer viktigheten av dette emnet. Det vises også til at dyreforsøk utføres under strenge etiske og lovmessige krav.
Etikk ved dyreforsøk
Diskusjonen om dyreforsøk er ikke ny. Den går tilbake til antikken og har utviklet seg videre gjennom århundrene. Dyreforsøk opplevde en boom, spesielt på 1800- og 1900-tallet, da den ble brukt på en standardisert måte for å teste medisinske behandlinger. Til tross for deres betydning har de vært under kritikk ettersom motstandere krever dyrefrie alternativer. Kritikere understreker dyrenes rett til liv og frihet.
For å minimere dyrs lidelse, har det etiske prinsippet i "3Rs" blitt etablert: Erstatt, reduser og forfin. Dette prinsippet fungerer som en rettesnor i biomedisinsk forskning. Dyreforsøk bør erstattes med alternative metoder der det er mulig. Der dette ikke er mulig reduseres antall forsøksdyr til et nødvendig minimum, samtidig som det sikres artstilpassede oppstallingsforhold.
Dyreforsøk er godkjent av etiske komiteer som gjennomgår etiske standarder og sikrer overholdelse av 3R-prinsippene. Disse tiltakene skal bidra til å sikre dyrevelferd og fremme ansvarlig atferd innen forskning.
Bærekraftig forskning for menneskers og dyrs velvære
Forskernes kampanje er ledsaget av informasjonsinitiativet "Forstå dyreforsøk", som driver pedagogisk arbeid om temaet. Målet er ansvarlig forskning for menneskers og dyrs trivsel. Dyreforsøk er fortsatt nødvendig for forskning på sykdommer som Alzheimers, kreft, diabetes og sjeldne genetiske sykdommer. En fire-siders artikkel med viktige funn muliggjort gjennom dyreforsøk og en liste over underskrivere er inkludert i kampanjen.
Til tross for den opphetede debatten om dyreforsøk, er det vitenskapelige miljøet fortsatt klar over sitt ansvar overfor dyr. Integrering av cellekultur og organoidmodeller anses som nødvendig i fremtidige forskningsprogrammer for å redusere behovet for dyreforsøk ytterligere og kombinere det med alternative forskningsmetoder. Status i diskusjonen og utfordringene i dyreforsøksetikken viser at dette fortsatt er et komplekst og kontroversielt tema som fortsatt må diskuteres intensivt i fremtiden.