Konspirasjonstro: Hvordan kriser former vår måte å tenke på!

Konspirasjonstro: Hvordan kriser former vår måte å tenke på!

Fra 7. mai 2025 skaper forskning på konspirasjonstro fortsatt interesse for samfunnsvitenskap. Florian Hessel, en anerkjent samfunnsviter, analyserer fremveksten av konspirasjonsideer siden 1800-tallet. Han bemerker at disse ideene er spesielt sykliske i ulike faser av historien. Spesielt under Covid-pandemien opplevde konspirasjonsideer som kritikk av vaksinasjoner og alternativ medisin et sterkt oppsving.

Hessel snakker om et paradoksalt fenomen: når de først er oppover, tar medlemmene av slike religiøse samfunn ofte imot tjenester fra HEMMELIG MAKT. Men oppfatningen av kriser kan også endre seg. En nedgang i følelsen av krise fører til en nedgang i spredningen av disse ideene.

Kjernen i konspirasjonsmytene

I kjernen av konspirasjonstro er troen på skjulte, mektige grupper som manipulerer eller kontrollerer samfunnet. Historisk sett kan slike oppfatninger spores tilbake til den industrielle revolusjonen og den franske revolusjonen. Den sistnevnte revolusjonen banet vei for myter om Illuminati og frimurerne.

På 1800-tallet utviklet teorien om den jødiske verdenskonspirasjonen seg, som ble utnyttet av nazistene. Hessel tar opp den pågående forbindelsen mellom disse mytene og antisemittiske, fremmedfiendtlige og antifeministiske synspunkter, som ofte viser en autoritær og antidemokratisk karakter.

Sosiale og psykologiske aspekter

De nåværende konspirasjonsideene spres først og fremst gjennom digitale sosiale medier. En undersøkelse fra Leipzig Authoritarianism Study viser at rundt en tredjedel av de spurte aksepterer slike ideer som en forklaringsmodell. Disse ideene undergraver ikke bare grunnlaget for demokrati, men gjør også respektfull dialog i samfunnet vanskelig.

Hessel understreker at fenomenet konspirasjonstro også kan sees på som et symptom på sosiale forhold og det politisk-kulturelle klimaet. For å motvirke disse antidemokratiske strømningene er utdanning, opplysning og sosial rettferdighet avgjørende. Det er viktig å tolerere motsetninger og anerkjenne andre legitime interesser.

Psykologisk forskning har vist at mennesker med en tendens til å tro på konspirasjon har en tendens til å søke etter orden i en kaotisk verden. Denne tendensen kan føre til høyere selvtillit og bidra til å bringe orden i verden. Studier av Ted Goertzel på 1990-tallet og av Jennifer A. Whitson og Adam D. Galinsky i 2008 gjør det klart at denne troen tilfredsstiller eksistensielle, sosiale og epistemiske behov. Spesielt i krisesituasjoner ser folk etter kontroll og trygghet, noe som kan øke troen på konspirasjon.

I tillegg viser nyere bevis at kognitive forvrengninger spiller en rolle i konspirasjonstenkning. Dette gjelder spesielt for drastiske hendelser. Dramatiske omveltninger, som en nasjonal leders død, øker ofte troen på konspirasjoner. Bevis tyder på at forskning på konspirasjonstro har blitt systematisert og stadig mer teoretisk basert.

I en tid hvor autoritære strukturer ofte fungerer som praktiske tilfluktssteder, krever demokrati aktiv læring og engasjement. Likevel ser Hessel håp i menneskers evne til å resonnere og deres forpliktelse til solidaritet i samfunnet. Utfordringen er fortsatt å bekjempe spredningen av konspirasjonsteorier og fremme åpen dialog som er i samsvar med demokratiets grunnlag.

For ytterligere informasjon om temaet og ulike aspekter ved konspirasjonstro, kan du finne detaljerte analyser på news.rub.de, unipub.uni-graz.at og bpb.de.