Nevroforskning: Nøkkelen til intelligens ligger i theta-bølger!

Nevroforskning: Nøkkelen til intelligens ligger i theta-bølger!

En aktuell studie av Johannes Gutenberg University Mainz (JGU) fremhever sammenhengen mellom hjernerytmer og intelligens. Resultatene iJournal of Experimental Psychology: Genereltpublisert fokus på det midtre frontale området av hjernen og theta-bølger, som opererer i et frekvensområde på 4-8 Hertz.

Thetabølger er spesielt aktive under kognitiv innsats, for eksempel under konsentrert tenkning. I studien gjennomførte 148 testpersoner mellom 18 og 60 år minne- og intelligenstester. Hjerneaktiviteten ble registrert ved hjelp av et elektroencefalogram (EEG). Testene krevde at deltakerne fleksibelt varierte mellom skiftende regler, for eksempel mellom partall og oddetall eller størrelse kontra fem.

Forholdet mellom theta-tilkobling og kognitiv ytelse

Resultatene viser at forsøkspersoner med høy kognitiv ytelse har en sterkere tuning av theta-bølger i avgjørende øyeblikk. Denne høyere theta-tilkoblingen i midten av pannen støtter både målrettet tenkning og distraksjonshåndtering. Hjernens fleksibilitet i å justere rytmen anses som avgjørende for intelligens.

Interessant nok fant studien at theta-tilkobling er spesielt relevant ved implementering av beslutninger, men mindre i forberedelsesfasen. Studien legger også grunnlaget for en dypere forståelse av det nevrale grunnlaget for intelligens og fremhever et aspekt som ofte ble neglisjert i tidligere EEG-studier: hensynet til samspillet mellom ulike hjerneregioner.

Research on Brain Waves: A More Comprehensive Approach

Studiet av hjernebølger har en lang historie, som begynner med Hans Bergers oppdagelse for rundt 100 år siden. Ulike frekvenser som delta, theta, alfa, beta og gamma utfører forskjellige funksjoner og karakteriserer forskjellige tilstander i den menneskelige hjernen. Spesielt betabølger spiller en viktig rolle i bevegelsesplanlegging og økes ofte hos pasienter med Parkinson.

Nåværende teknikker som optogenetikk gir ny innsikt i hjernens funksjoner ved å kontrollere atferden til nevroner ved hjelp av lys. En studie på mus har oppdaget deltabølger assosiert med dissosiative tilstander, men nevrofysiologien bak disse opplevelsene forblir ofte ukjent.

Videre elektrokonvulsiv terapi (ECT), som brukes i Klinikk for psykiatri og psykoterapi ved Eppendorf universitetssykehus brukes til å behandle schizofrene pasienter som ikke reagerer på medikamentell behandling, blir stadig mer brukt over hele verden. ECT viser positive antidepressive effekter hos over 50 % av pasientene og er en av mange terapiformer som utvikler seg vitenskapelig.

Samlet sett viser forskning på hjernebølger og deres funksjoner at mange mekanismer fortsatt er uklare og psykiske lidelser krever helhetlige tilnærminger som går utover nevronale endringer. De nåværende studieresultatene kan snart suppleres med oppfølgingsstudier som fokuserer på eldre forsøkspersoner i alderen 40 år og over og undersøker andre mentale evner.