Ibuprofen mot Alzheimers: Nye funn for forskning!

Ibuprofen mot Alzheimers: Nye funn for forskning!

De siste resultatene fra en felles studie fra SRH University og Saarland University kaster nytt lys over den komplekse rollen til ibuprofen i forbindelse med Alzheimers sykdom og lipidmetabolisme i hjernen. Mens rundt 55 millioner mennesker over hele verden lider av demens, inkludert mange med Alzheimers, viser forskning en kompleks påvirkning av dette mye brukte smertestillende midlet på hjernekjemi.

Forskningen viser at ibuprofen kan ha både beskyttende og potensielt uønskede effekter på helsen til hjerneceller. Spesielt ble det analysert hvordan ibuprofen påvirker lipidklasser i hjernen som er viktige i Alzheimers forskning. Resultatene av studien viser at ibuprofen øker nivåene av fosfatidylkolin og sfingomyelin, membranlipider hvis nivåer vanligvis reduseres hos Alzheimerspasienter. Disse lipidene er avgjørende for å opprettholde cellulær helse.

Dobbeltkantet effekt av ibuprofen

Studien viser imidlertid også at ibuprofen forårsaker en økning i triacylglyserider samtidig som det reduserer plasmalogennivået. Plasmalogener spiller en nøkkelrolle i å beskytte cellene mot oksidativt stress, og nivåene deres er allerede redusert hos Alzheimerspasienter. Disse funnene illustrerer en tvetydig effekt av stoffet: Mens positive effekter på hjernefett er funnet, er det også bekymringsfulle endringer som potensielt kan være kontraproduktive.

Tidligere forskning på om ibuprofen kan redusere risikoen for Alzheimers sykdom har gitt blandede resultater. Likevel kan de nye funnene åpne for lovende terapeutiske tilnærminger for målrettet bruk av de positive effektene samtidig som de negative konsekvensene unngås. Resultatene kan være spesielt verdifulle for forebygging av Alzheimers sykdom, enten gjennom medikamentelle eller ernæringstiltak.

Et annet aspekt ved Alzheimers forskning ligger i tidlig oppdagelse. Noen forskere, inkludert Patrick McGreer fra Aurin Biotech, mener at ibuprofen potensielt kan bidra til å forhindre sykdommen gjennom målrettede intervensjoner tidlig i livet. En enkel spytttest for å identifisere beta-amyloidnivåer kan åpne opp nye veier her.

Tidlig oppdagelse og intervensjon

McGreer har utviklet en spytttest som går ut på å måle amyloid betaprotein 42 (Abeta42), som er kjent for å samle seg i hjernen til Alzheimers-pasienter. En teskje spytt er nok til å forutsi risikoen for Alzheimers. Hvis Abeta42-nivåene er forhøyede, anbefales daglig ibuprofen for å potensielt redusere risikoen for Alzheimers sykdom betydelig.

Slike tester bør ideelt sett begynne i en alder av 55. Men forskere som Dan Brown fra Alzheimer Society reiser bekymring. Resultatene av kliniske studier på Alzheimers medisiner så langt er skuffende. Den nye forskningen kan fortsatt være banebrytende, selv om de nøyaktige dosene av ibuprofen ikke er spesifisert og bivirkninger må tas i betraktning.

Oppsummert viser den nåværende studien om rollen til ibuprofen ikke bare dens potensielle innflytelse på Alzheimers sykdom, men viser også behovet for ytterligere, mer omfattende studier. Funnene kan gi viktig inspirasjon for fremtidige behandlingsalternativer som tar sikte på å maksimere de positive effektene av ibuprofen og minimere eventuelle risikoer. Ytterligere studier er nødvendig for å finne ut hvordan ibuprofen kan brukes trygt og effektivt i forebygging av Alzheimers.

For detaljert informasjon om studieresultatene og ytterligere perspektiver innen Alzheimers forskning, vennligst besøk også uni-saarland.de, beingpatient.com og apotheke-adhoc.de.