Ilmenau feirer 100 år med kvantemekanikk: forelesningsserie starter snart!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Ilmenau University of Technology vil starte forelesningsserien "Quants in Ilmenau" 29. april 2025 for å markere 100-årsjubileet for kvantemekanikk.

Technische Universität Ilmenau startet am 29. April 2025 die Vortragsreihe „Quanten in Ilmenau“ zum 100-jährigen Quantenmechanik-Jubiläum.
Ilmenau University of Technology vil starte forelesningsserien "Quants in Ilmenau" 29. april 2025 for å markere 100-årsjubileet for kvantemekanikk.

Ilmenau feirer 100 år med kvantemekanikk: forelesningsserie starter snart!

29. april 2025 starter det tekniske universitetet i Ilmenau en forelesningsserie med tittelen "Quants in Ilmenau". Denne begivenheten markerer hundreårsjubileet for kvantemekanikken og vil fortsette til juli 2025. Professor Thomas Fröhlich åpner serien med et foredrag om Planck-balansen og den nye kilogramdefinisjonen. Forelesningene holdes av forskere fra universitetet og finner sted i forelesningssalen i Faraday-bygningen tu-ilmenau.de rapportert.

Kvantemekanikk, som ble formulert av Werner Heisenberg i 1925 og ga ham Nobelprisen i fysikk i 1932, danner grunnlaget for moderne teknologier som databrikker, solceller og magnetisk resonansavbildning. Forelesningsserien er en del av «International Year of Quantum Science and Quantum Technologies», et prosjekt lansert av FN som har som mål å gjøre kvantefysikkens funn tilgjengelig for et bredt publikum.

Forelesningsrekke i detalj

Følgende emner og foredragsholdere er også planlagt som en del av denne serien:

  • 06.05.2025: Prof. Hannes Töpfer – „Energieeffiziente Mikroelektronik mit Supraleitern“
  • 27.05.2025: Prof. Jörg Kröger – Thema „Materiewellen“
  • 10.06.2025: Prof. Thomas Hannappel – Thema „Solarenergie“
  • 24.06.2025: Prof. Siegfried Stapf – Thema „Kernspinresonanz“
  • 08.07.2025: Prof. Stefan Krischok – Thema „Photoeffekt“

Det er gratis adgang til alle arrangementer.

Et sentralt aspekt ved professor Fröhlichs foredrag vil være den nydefinerte målingen av kilogram. I 2018 ble kilogrammet omdefinert til å være uavhengig av et fysisk objekt, det opprinnelige kilogram laget av platina og iridium. Denne originale kiloen, som har blitt holdt i Paris siden 1889, har gått ned i vekt gjennom årene. I 2018 var tapet nesten 50 milliondeler av et gram, noe som resulterte i minimale unøyaktigheter i vekter brukt over hele verden. For å motvirke disse problemene er den nye definisjonen av kiloet basert på Plancks konstant, som f.eks entwicklungspraxis.vogel.de forklart.

Planck-balansen, utviklet av TU Ilmenau i samarbeid med Physikalisch-Technische Bundesanstalt (PTB), muliggjør massemålinger med høy presisjon uten behov for et fysisk referanseobjekt. Den fungerer på grunnlag av elektromagnetisk kraftkompensasjon, noe som gjør den til en selvkalibrerende måleenhet. En første prototype av vekten var klar til bruk i slutten av 2017.

Teknologiske implikasjoner

Den nye kilogramdefinisjonen og Planck-balansen er ikke bare akademiske konsepter, men har vidtrekkende praktiske implikasjoner. I stedet for å stole på et fysisk objekt i endring, kan målinger nå defineres av universelle naturkonstanter. Endringen er et resultat av flere tiår med internasjonalt samarbeid og støttes av flere institutter, inkludert CERN. Verdien av Planck-konstanten ble fastsatt til 6,626070150 × 10−34 kg⋅m²/s, noe som forhindrer at fremtidige kalibreringer på grunn av skiftende referanseblokker blir nødvendig, som f.eks. home.cern rapportert.

Utviklingen innen kvantemekanikk og definisjonen av kilogram illustrerer den raske fremgangen innen fysisk vitenskap og setter nye standarder for nøyaktighet i måleteknologi. Hvor denne fremgangen tar oss vil helt sikkert bli diskutert i de kommende forelesningene i serien.