Bro mellom nevrovitenskap og AI: Fatma Deniz inspirerer på #rp25

Bro mellom nevrovitenskap og AI: Fatma Deniz inspirerer på #rp25

Den 25. april 2025 fant en oppsiktsvekkende forelesning av Fatma Deniz sted på #rp25, som tok for seg representasjonen av språk i den menneskelige hjernen og dets sammenligning med store språkmodeller. Fatma Deniz, en ledende nevrovitenskapsmann og informatiker, er for tiden professor i informatikk ved det tekniske universitetet i Berlin og også visepresident for digitalisering og bærekraft. I sitt foredrag la hun vekt på at komplekse nevrale nettverk spiller en sentral rolle i menneskelig språkforståelse og at semantisk prosessering skjer i lignende hjerneregioner som i store språkmodeller som brukes i kunstig intelligens (AI) i dag.

Målet med Deniz sin forskning er å bygge en bro mellom nevrovitenskap og kunstig intelligens. Funnene deres kan ha praktiske anvendelser, spesielt ved behandling av språkforstyrrelser og utvikling av AI-systemer som har menneskelignende språkevner. Disse teknologiene er avgjørende for å utdype vår forståelse av de underliggende mekanismene for språkbehandling, som blir stadig viktigere i den digitale humaniora.

Nevrokognitive modeller for språkbehandling

Et annet viktig tema i dagens forskning er nevrokognitive modeller for auditiv språkforståelse hos voksne. Disse modellene gir et rammeverk for tidsserien og funksjonell neuroanatomi som påvirker syntaktiske, semantiske og leksikalske prosesser. Separate nettverk i venstre hjernehalvdel spiller en rolle mens prosodiske prosesser finner sted i høyre hjernehalvdel. Forskningen tar sikte på å beskrive de funksjonelle og strukturelle relasjonene mellom viktige språkrelaterte regioner i hjernen som de temporale, frontale og subkortikale områdene.

Videre undersøkes hvordan disse språklige elementene samhandler med andre språklige og ikke-språklige områder, som hukommelse og følelser. Dette fører til en utvidet forståelse av språkets hierarkiske prosesseringssystemer, som er av sentral betydning for utviklingen av kraftige AI-modeller.

Kunstig intelligens og dens rolle i humaniora

Kunstig intelligens og maskinlæring har nå blitt grunnleggende elementer i den digitale humaniora. De muliggjør nye måter å analysere, strukturere og tolke komplekse data på. AI kombinerer tradisjonelle humanistiske metoder med kraftige algoritmer, og skaper nye muligheter for mønstergjenkjenning og analyse av store datamengder.

AI-systemer er i stand til å behandle naturlig språk og bilder, tilpasse seg ny informasjon ved hjelp av passende algoritmer og løse komplekse oppgaver automatisk. I humaniora brukes AI ofte til analyse av store data, automatisk tekstgjenkjenning og kulturell analyse av visuelle og auditive medier. Dette viser ikke bare merverdien som disse teknologiene gir, men også deres potensielle innvirkning på forskningens fremtid.

Oppsummert representerer kombinasjonen av nevrovitenskap og kunstig intelligens en lovende vei for videreutvikling av språkbehandlingssystemer. Fatma Deniz sine funn kan være medvirkende til både å optimalisere behandlingen av språklidelser og utvikle AI-systemer som har menneskelignende språkevner.