Forskere avdekker hemmeligheten bak dinosaurernæring!

Forskere avdekker hemmeligheten bak dinosaurernæring!

Et internasjonalt forskerteam har studert livsstilen til gigantiske dinosaurer i juraperioden og fått banebrytende innsikt. Under ledelse av Dr. Daniela E. Winkler fra University of Kiel, Dr. Emanuel Tschopp fra Free University of Berlin og André Saleiro fra University of NOVA Lisboa, analyserte teamet slitasjen av tenner i ulike sauropoder. Denne studien, basert på Dental Microwear Texture Analysis (DMTA)-metoden, gir nye perspektiver på kostholdet og oppførselen til disse imponerende forhistoriske skapningene.

DMTA, opprinnelig utviklet for pattedyr, har nå blitt systematisk brukt i sauropoder for første gang. Totalt 322 høyoppløselige 3D-skanninger av tannoverflater fra tre viktige dinosaursteder - Lourinhã-formasjonen i Portugal, Morrison-formasjonen i USA og Tendaguru-formasjonen i Tanzania - ble analysert. Prøvene inkluderte 39 tenner, hentet enten direkte fra fossiler eller som silikonavtrykk. Disse tegnene på slitasje viser hva dyrene spiste de siste dagene eller ukene av livet. Signifikante forskjeller i slitasjemønstre ble funnet mellom ulike sauropodgrupper og regioner.

Resultater og funn

Resultatene av studien er komplekse. For eksempel viser flagelliske audater som Diplodocus stor variasjon i deres slitasjemønstre, noe som indikerer skiftende matkilder. I kontrast viser camarasaurer fra Portugal og USA veldig ensartede slitasjemerker. Dette tyder på at disse dyrene gjennomførte sesongmessige migrasjoner for mat. Titanosauriformer fra Tanzania, derimot, viser sterkere og mer komplekse slitasjemønstre forårsaket av tropiske til halvtørre klimaforhold og sandplanter i miljøet. Disse tennene er mer slitte enn de fra andre regioner, noe som identifiserer klimafaktoren som en nøkkelpåvirkning.

Studien viser også at økologiske prinsipper som nisjedannelse og migrasjonsatferd også var viktige for 150 millioner år siden. Forskerne planlegger å gjennomføre fremtidige studier for å utforske forskjeller i kosthold mellom unge og voksne, samt tilpasninger i dvergformer. Målet er å utvide forståelsen av paleoøkologiske sammenhenger og forskning på biologisk mangfold. Den opprinnelige publikasjonen av denne forskningen er annonsert i tidsskriftet "Nature Ecology and Evolution", som understreker relevansen til arbeidet.

Viktigheten av tannmikroforandringsanalyse

DMTA er ikke bare dedikert til studiet av sauropoder. Det har også blitt brukt med hell for å analysere matvanene til teropoder som Allosaurus og Tyrannosaurus rex. En studie utført av University of Tokyo i samarbeid med University of Mainz og University of Hamburg brukte denne metoden til å undersøke 48 tenner, inkludert 34 fra teropoder og 14 fra krokodiller. Analyse av skrapemønstre avslørte lite bevis på beinknusing hos de studerte teropodene, noe som tyder på alternative dietter eller spesielt godt bevarte tenner.

Det var også forskjeller mellom juvenile og voksne dinosaurer: Juvenile dinosaurer hadde mer tannslitasje, noe som tyder på hyppigere åtselspising. Det er også interessant at DMTA kan bidra til å rekonstruere kostholdet til utdødde dyr og deres økosystemer, noe som er av stor betydning for å forstå evolusjonær utvikling. Metoden kan brukes på fremtidige studier av langhalsede sauropoder og til og med munnslitasje hos insekter.

Oppsummert tegner den mangfoldige forskningen på dinosaurdiett, som spenner over ulike arter av planteetende og kjøttetende dinosaurer, et komplekst bilde av livsstilen til disse dyrene. Ved å bruke koprolitter, det fossiliserte ekskrementet, kunne forskere trekke konklusjoner om fôringsatferd og dermed lære mer om miljøpåvirkningene fra de respektive epokene. Dinosaurer levde annerledes – som planteetere, rovdyr, pissivorer eller altetende – noe som understreker deres evne til å tilpasse seg ulike habitater og matkilder. Dypere analyse av tannformer og slitasje spiller en sentral rolle i denne forskningen og åpner nye horisonter for paleontologi.