Forskningsfly HALO: Ny innsikt i klimaet i Sørishavet!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

HALO forskningsfly vil ta av over Sørishavet i september 2025 for å studere skyer og aerosoler for klimaforskning.

Forschungsflugzeug HALO startet im September 2025 über dem Südlichen Ozean, um Wolken und Aerosole für Klimaforschung zu untersuchen.
HALO forskningsfly vil ta av over Sørishavet i september 2025 for å studere skyer og aerosoler for klimaforskning.

Forskningsfly HALO: Ny innsikt i klimaet i Sørishavet!

HALO-forskningsflyet, brukt til viktige atmosfæriske og klimastudier, skal legge ut på et betydelig oppdrag over Sørishavet i september 2025. Oppdraget, kjent som HALO-Sør, vil finne sted fra tidlig september til midten av oktober 2025 og vil fokusere på å studere skyforholdene i denne unike regionen. Høyt DLR Forskningsflåten vil operere fra Christchurch, New Zealand og vil fullføre omtrent 176 flytimer i løpet av de fem ukene.

Et sentralt punkt i HALO Sør-oppdraget er målet om å tette kunnskapshull i klimamodeller. Samspillet mellom skyer, aerosoler og stråling undersøkes for å forbedre vår forståelse av atmosfæriske forhold. En fascinerende oppdagelse kan bli resultatet av dette: I regionen rundt Antarktis er atmosfæren spesielt ren, noe som er karakteristisk for forhold med lavere utslipp.

Teknologisk utstyr

HALO har ulike state-of-the-art instrumenter tilgjengelig for omfattende målinger. De viktigste måleprobene inkluderer PCASP-100X (Passive Cavity Aerosol Spectrometer Probe) og PIP-sonden (Precipitation Imaging Probe). Mens PCASP-100X undersøker aerosolstørrelsesfordelinger i området 0,12 til 3,5 mikrometer, avbilder PIP-sonden skypartikler mellom 100 og 6400 mikrometer. Oppdraget støttes også av data fra den japanske værsatellitten HIMAWARI-9, som gir klassifiseringer for skytyper.

Forskningsoppdraget er en del av et større internasjonalt prosjekt der rundt 50 forskere fra ulike institusjoner er involvert. Høyt HALO forskning Målingene omfatter også karbonmonoksid, nitrogenoksider, metan og ozon. Disse og andre målinger som aerosolstørrelsesfordelinger, partikkelflyktighet og egenskaper til skykondensasjonskjerner vil gi verdifulle data for klimaforskning.

De viktigste måleinstrumentene

Instrumentene som brukes inkluderer:

  • SMART-Albedometer, das die spektrale Strahlungsintensität im Bereich von 350-2200 nm misst.
  • DLR-intern entwickelte Geräte wie das AMTEX-2 zur Messung von NO, NOy, und das SOPAMA zur Analyse von schwarzen Kohlenstoffpartikeln.
  • Forschungseinrichtungen wie TROPOS leisten mit unterschiedlichsten Geräten, wie dem miniCCNC, ebenfalls wertvolle Beiträge zur Messung von Aerosoleigenschaften.
  • Zusätzlich wird die Anzahl der Eiskeime parallel zu Wolkenpartikeln erstmals erfasst, was einen innovativen Ansatz darstellt, die Wechselwirkungen in der Atmosphäre besser zu verstehen.

De første måleflyvningene er planlagt andre uken i september 2025, mens forskningsflyet HALO skal konverteres til bruk innen utgangen av august. Eksperter frykter at på den sørlige halvkule, hvor det er færre partikler, vil det også bli mindre skydannelse. Dette kan ha betydelige konsekvenser for klimautviklingen i denne regionen.

Samlet sett lover HALO Sør-oppdraget å gi lovende innsikt i klimaforskning ved å fokusere på aspekter som så langt ikke har vært tilstrekkelig undersøkt. Kombinasjonen av avansert teknologi og internasjonalt samarbeid er en avgjørende faktor for å utdype vår forståelse av menneskelig aktivitets påvirkning på klimaet.