Revolusjonær terapi: Hvordan kreftmedisin utvider levetiden til mus!
Forskere ved Max Planck Institute i Köln undersøker kombinerte kreftmedisiner som forlenger levetiden til mus med opptil 35 %.

Revolusjonær terapi: Hvordan kreftmedisin utvider levetiden til mus!
Forskere ved Max Planck Institute for Biology of Aging har utviklet en innovativ kombinasjonsbehandling med kreftmedisinene rapamycin og trametinib som viser lovende resultater for å forlenge levetiden til mus. Behandlingen fører til en betydelig levetidsforlengelse på opptil 35 %, som er langt utover effekten av individuelle medisiner. Ifølge individuelle studier øker rapamycin levetiden med 15-20 % og trametinib med 5-10 %, så kombinasjonen åpner for bemerkelsesverdige fremskritt innen aldringsforskning.
Dyrene som ble behandlet med ett av de to stoffene eller kombinasjonen av dem fra de var seks måneder, viste ikke bare økt levetid, men også en betydelig reduksjon i aldersrelaterte sykdommer. Et redusert antall svulster og mindre kronisk betennelse ble funnet i organene til de behandlede musene. Spesielt var inflammatorisk aktivitet betydelig lavere i hjernen, milten og nyrene, noe som indikerer forbedringer i den generelle helsekvaliteten. Hunnmus hadde mer nytte av behandlingen enn hanner, og ga en interessant retning for fremtidig forskning.
Mekanismer og effekter av terapi
Måten disse stoffene virker på er vitenskapelig spennende. Rapamycin fungerer som en potent geroprotektor som bremser aldringsprosessen, mens trametinib forstyrrer Ras/MEK/ERK-signalveien, hvis innflytelse på levetiden tidligere var uklar. Når de administreres sammen, viser legemidlene endret genaktivitet som ikke ble observert når de ble administrert alene. Dette kan tyde på at optimal administrering må planlegges nøye for å oppnå de mest effektive resultatene.
Forskerne har til hensikt å videre bestemme den optimale dosen og administreringsveien for trametinib. Dette er spesielt relevant siden trametinib allerede er godkjent for bruk på mennesker, og gir grunnlag for fremtidige kliniske studier. Sebastian Grönke, en av forskerne, er optimistisk med tanke på de mulige resultatene av disse studiene.
Utsikter til menneskelig anvendelse
Spørsmålet gjenstår imidlertid om disse terapiene også kan ha samme effekt hos mennesker. Professor Dame Linda Partridge sier at levetidsforlengelse kanskje ikke oppnås i tilsvarende grad hos mennesker. Likevel vil disse medikamentene kunne gi et avgjørende bidrag til å opprettholde helsen i alderdommen. Et slikt trygt konsept kan være av enorm betydning for mange mennesker som har drømmen om et lengre og sunnere liv.
Forskning på aldring og lang levetid har utviklet seg betydelig de siste tiårene. For 30 år siden var dette fortsatt et randfenomen i vitenskapen. Bevis på at aldringsprosessen er modifiserbar har kommet fra funn som Cynthia Kenyons i nematoder, men det gjenstår utfordringer, spesielt når det gjelder å oversette funn fra modelldyr til mennesker. Nåværende tilnærminger som senolytika viser lovende, selv om innledende kliniske studier viser blandede resultater angående deres effektivitet.
Samlet sett representerer forskningen ved Max Planck-instituttet en spennende utvikling innen antialdringsforskning, som man ser frem til. Det gjenstår å se hvilken ytterligere innsikt de kommende kliniske studiene vil gi og om de fascinerende resultatene fra dyrestudiene også kan ha en tilsvarende innvirkning på livskvalitet og helse i alderdommen hos mennesker.
For ytterligere informasjon om studien og resultatene, se artiklene Max Planck Society, Ingenieur.de og National Geographic bli besøkt.