Studenter presenterer nyskapende forskning på Münster slott!

Studenter presenterer nyskapende forskning på Münster slott!

En spesialutstilling vil finne sted på Münster slott 28. juni 2025. Over 130 studenter mellom 8 og 16 år vil presentere resultatene av forskningsprosjektene sine der. Disse prosjektene er en del av Forder-Förder-prosjektet (FFP) til International Centre for Gifted Research (ICBF) ved Universitetet i Münster. På forhånd jobbet de deltakende unge forskerne intensivt med temaer de selv hadde valgt i et helt skolesemester.

FFP er rettet mot barn og unge med spesielle interesser og talenter. Universitetslærerstudenter støtter studentene i å gjennomføre sine prosjekter. Den kommende «ekspertkonferansen» begynner klokken 10.30 og varer til rundt klokken 14.00. Den ledes av prof. Dr. Christian Fischer, leder av ICBF, og prof. Dr. Michael Quante, viserektor for internasjonale anliggender, overføring og bærekraft, åpnet.

Variert forelesningsprogram

Arrangementet lover et variert program som gir besøkende spennende innblikk i forskningsarbeidet til de unge talentene. Arrangementet avsluttes med en festlig anerkjennelse av Jessica Oertel fra Q.Uni-teamet, hvor studentene blir hedret med sertifikater for sine prestasjoner. Det er gratis adgang til ekspertkonferansen, så alle interesserte er hjertelig velkommen. Deltakende skoler inkluderer Annette-von-Droste-Hülshoff-Gymnasium, Immanuel-Kant-Gymnasium og Münster Mitte omfattende skole.

Dette initiativet har som mål å fremme det kreative potensialet til unge mennesker og gi dem muligheten til å presentere seg selv i en akademisk kontekst. Spesielt i tider med globale kriser, som blir stadig viktigere, som det nåværende sultproblemet, er promotering av unge talenter og deres ideer av stor relevans.

Sult og genteknologi: En global utfordring

De globale krisene forverrer problemet med sult og underernæring. I følge det Rosa Luxemburg-stiftelsen Rundt 730 millioner mennesker lider av kronisk sult, mens rundt 30 % av verdens befolkning er rammet av matusikkerhet. COVID-19-pandemien, klimakrisen og geopolitiske konflikter bidrar betydelig til disse utfordringene.

For å motvirke dette, fremmes bioteknologiske løsninger, spesielt genteknologi, som lovende tilnærminger. Viktige globale aktører, som FNs generalsekretær António Guterres, har allerede uttrykt bekymring for matsikkerhet over hele verden. I denne sammenheng er det økende aksept for genmodifiserte planter, også i Afrika, ettersom Kenya for eksempel har opphevet forbudet mot slike planter.

Statlig støtte i USA og Europa oppfordrer bønder til å bruke brakkjord til å dyrke mat for å øke hveteproduksjonen. Disse tiltakene møtes imidlertid også med motstand fra miljøforbund som advarer mot negative effekter i landbrukssektoren. Landbruksøkonom Martin Qaim fremhever at nye teknologier som genomisk avl kan bidra til å øke jordbruksavlingene.

Gener eller utdanning? Påvirkning på barns liv

Diskusjonen om påvirkning av genetikk og miljø på barns utdanningsveier er avgjørende. Spesielt funnene av Federal Agency for Civic Education vise at selv om genetiske faktorer har innflytelse på intelligens og derfor også på utdanningsmuligheter, er ikke dette absolutt.

Omtrent 40 % av utviklingen av intelligens bestemmes av genetisk sammensetning, mens denne påvirkningen øker til 60 % i voksen alder. Likevel spiller det sosiale miljøet en viktig rolle, spesielt sosiale forhold og tilgang til utdanning. Det viser seg at foreldrenes sosiale status har en betydelig innflytelse på barnas utdanningsvei, mens barn med dårligere bakgrunn ofte ikke klarer å utnytte sitt fulle potensial.

Å erkjenne og håndtere utfordringene som oppstår fra sosiale ulikheter er fortsatt en oppgave for samfunnet som helhet. Debatten om optimal fremme av talenter og ferdigheter er derfor viktigere enn noen gang for å skape like muligheter og gi fremtidige generasjoner best mulig støtte.