Forskning etter Corona: Funn for samfunnets fremtid!

Forskning etter Corona: Funn for samfunnets fremtid!

Koronapandemien har hatt en varig innvirkning ikke bare på medisinske, men også på sosiale og økonomiske strukturer over hele verden. En revidert ny utgave av en artikkelsamling om Covid-19 er planlagt i 2025 for å belyse de sosiale, politiske og økonomiske konsekvensene av pandemien. Som Bauhaus-universitetet i Weimar rapporter, aktuelle forskningsresultater og nye perspektiver bør presenteres i denne sammenheng. Forfattere inviteres til å sende inn praksisorienterte essays som fremhever funn fra et bredt spekter av disipliner om koronakrisen og potensielle fremtidige pandemier.

Spesiell oppmerksomhet bør rettes mot mulighetene og risikoene ved digitale kommunikasjonsteknologier samt implikasjonene for pedagogikk og samfunnsbygging. Innsendte bidrag er velkomne frem til 30. april 2025 og vil bli vurdert anonymt i fagfellevurderingsprosessen. Den reviderte samlingen skal etter planen publiseres i desember 2025.

Sosial effekt i fokus

De ulike belastningene som skyldes spesielle arbeidsforhold under pandemien er et sentralt tema i dagens forskning. De Forbundsdepartementet for utdanning og forskning (BMBF) finansierer samfunnsvitenskapelige og humanistiske forskningsprosjekter for å overvinne disse utfordringene. Fokus er på å utvikle løsninger for fremtidige kriser for å redusere de negative sosiale konsekvensene.

En studie presentert på en nylig interimskonferanse viser at sosiale relasjoner har vært avgjørende for trivsel under pandemien. Fremtidige kriser krever målrettet støtte til sosiale rom for å motvirke belastningene. Det viste seg at gjennomtenkte organisasjonsstrukturer og nettverk er nødvendig for å forebygge sosiale problemer, spesielt i krisetider.

Demokrati og sosial deltakelse

Et bekymringsfullt funn viser at tilliten til politikk falt under pandemien. Dette oppmuntret til en økning i konspirasjonsfortellinger og antidemokratiske holdninger. Omtrent en tredjedel av de spurte følte seg sårbare for slike fortellinger. BMBF understreker at det må utvikles demokratiske utdannings- og diskusjonsrom for å motvirke denne negative utviklingen.

Innsikt i 18 finansierte prosjekter illustrerer dybden og kompleksiteten i utfordringene. Fra studiet av langsiktige sosiale relasjoner til stigmatisering av deler av befolkningen til det spesielle presset på grunnleggende arbeidere: en rekke temaer undersøkes. Prosjekter som «LoneCOVID» analyserer virkningen av pandemien på tillit til politikk og vitenskap, mens «Co-Care»-studien ser på synligheten av omsorgsarbeid. «CoESI» belyser også effektene på sosial integrering i alderdommen.

Oppsummert kan det sies at den vitenskapelige undersøkelsen av konsekvensene av pandemien fortsatt er av stor betydning. Denne forskningsinnsatsen er avgjørende ikke bare for å forstå fortiden, men også for å forebygge fremtidige kriser og utvikle stabile sosiale strukturer. Funnene fra korona-pandemien vil følge oss på lang sikt og er allerede en uunnværlig del av den sosiale og politiske agendaen.