Nytt håp mot selvmord: risikomarkør kroppstillit oppdaget!

Nytt håp mot selvmord: risikomarkør kroppstillit oppdaget!

Verdensdagen for selvmordsforebygging vil bli feiret over hele verden 9. september 2025. Denne dagen er ment å rette oppmerksomheten mot de presserende problemene og utfordringene innen selvmordsforebygging. I følge Brandenburg Theodor Fontane Medical School (MHB) Personer med alvorlig depresjon er spesielt rammet. De har økt risiko for selvmord og lavere forventet levealder, spesielt de med bipolar sykdom. Psykiatere rapporterer ofte om uventede selvmordsforsøk eller dødsfall hos pasienter, selv med intensivbehandling.

Utfordringen med selvmordsforebygging understrekes av mangelen på pålitelige markører for å forutsi akutt selvmordsrisiko. Et team av forskere ved MHB har utviklet en ny diagnostisk tilnærming som adresserer denne utfordringen ved å identifisere kroppstillit. Dette handler om å stole på sin egen kropp og dens signaler. Studier viser at pasienter med alvorlig depresjon har høyere risiko for selvmord hvis kroppssikkerheten er lav.

Diagnostiske fremskritt

Den nye risikomarkøren kan registreres i begynnelsen av et døgnopphold ved å stille tre enkle spørsmål. Dette muliggjør tidlig identifisering av risikopasienter. Dr. Michael Eggart fra MHB understreker behovet for pålitelige markører for selvmordsforebygging. I mange tilfeller er perioden etter utskrivning fra sykehus spesielt kritisk ettersom risikoen for selvmordstanker øker i løpet av denne tiden.

Kunnskap om suicidalitet og dens sammenhenger er avgjørende. Ifølge nåværende tall er selvmord en av de vanligste dødsårsakene blant yngre mennesker i Tyskland, med over 9 000 mennesker som begår selvmord hvert år, inkludert 6 842 menn og 2 199 kvinner. Dette er betydelige data som illustrerer omfanget av problemet. De aktuell forskning viser at selvmordsatferd ikke bare er viktig i psykiatriske fasiliteter, men også spiller en rolle på områder som allmennmedisin og nevrologi.

En helhetlig tilnærming til selvmordsforebygging

De Federal Center for Health Education påpeker at forebygging av selvmord krever en bred strategi som tar hensyn til individuelle, somatiske og samfunnsmessige faktorer. En god tredjedel av selvmordene skyldes psykiske lidelser som schizofreni og alvorlig depresjon, mens sosial isolasjon og fysiske sykdommer også er sentrale risikofaktorer. Et sentralt aspekt er det forrige selvmordsforsøket, som regnes som den sterkeste risikofaktoren for et annet selvmord.

Det er foreløpig ingen spesifikke retningslinjer for suicidalitet hos voksne i Tyskland, selv om finansiering av en S3-retningslinje «Dealing with suicidity» ble godkjent i august 2021, og publiseringen av denne er forventet i 2024. Denne retningslinjen vil formulere anbefalinger for tiltak for ulike sektorer av helsevesenet og er et skritt i riktig retning for å forbedre kvaliteten på medisinsk behandling.

Å utforme en helhetlig tilnærming til selvmordsforebygging er fortsatt utfordrende. Det er nødvendig å systematisk registrere selvmordsforsøk og bedre fjerne tabuer fra temaet. Et sentralkontor for selvmordsforebygging og en landsomfattende nødtelefon anses som presserende for å effektivt kunne håndtere de estimerte 100 000 til 300 000 selvmordsforsøkene hvert år i Tyskland.