Nytt prosjekt for å bekjempe antisemittisme starter på Viadrina!

Nytt prosjekt for å bekjempe antisemittisme starter på Viadrina!

Den 16. juli 2025 ble prosjektet «Seing Antisemitism Through Law» (SATL) offisielt presentert ved European University Viadrina. Dette ambisiøse prosjektet er finansiert av German Research Foundation (DFG) og har som mål å analysere den juridiske kampen mot antisemittisme i Tyskland, Frankrike, Polen, Storbritannia og Ukraina siden 1945. Det ledes av et team av erfarne forskere, bestående av Dr. Reut Paz, Prof. Dr. Thilo Marauhn og Prof. Dr. Benjamin Lahusen.

Et sentralt element i prosjektet er opprettelsen av en database som inkluderer nesten 1500 dokumenterte tilfeller av antisemittisme fra de oppførte landene. Nytt i den nåværende forskningsfasen er inkluderingen av rettssaker fra Ukraina, noe som gir spesielle utfordringer gitt den pågående krigen. Dr. Reut Paz forklarer også at tilgang til mange rettsakter ofte er vanskelig fordi mange dokumenter er blokkert.

Mål og utfordringer for antisemittismeforskning

SATL-prosjektet utgjør en definisjonsmessig utfordring, da antisemittisme ikke bare er et lovlig, men også et sosialt fenomen. Det ble utviklet en egen definisjon som inkluderer fire kategorier: Israel-relatert antisemittisme, religiøs antisemittisme, historisk antisemittisme og konspiratorisk antisemittisme. Bruken av definisjonen av International Holocaust Remembrance Alliance (IHRA) ble bevisst utelukket da den ble ansett som for ny og kontroversiell.

Forbundsdepartementet for utdanning og forskning (BMFTR), som fremmer forskningsprosjekter for å bekjempe antisemittisme i Tyskland og Europa, forfølger lignende mål. Finansieringen har som mål å utdype forståelsen av antisemittisme og styrke rettighetene til de som lider av antisemittiske hendelser. I den første finansieringsfasen ble det opprettet ti forskningsgrupper for å behandle temaer som forebygging av antisemittisme i utdanningssektoren og juridisk håndtering av antisemittiske hendelser.

Forskningsresultater og sosiale implikasjoner

Ifølge studier varierer antisemittiske holdninger i ulike land; I Tyskland og Frankrike var enigheten med antisemittiske stereotypier rundt 16 til 17 prosent mellom 2016 og 2018. Det som er slående er motsetningen mellom fallende meningsmålingstall om antisemittisme og en økning i antisemittiske forbrytelser, spesielt i det høyreradikale miljøet. Eksperter beskriver denne økningen som et syndrom av behov for enkle forklaringer av verden og selvsikkerhet.

Antisemittismens kompleksitet diskuteres også i forskning. Samfunnsviter Theodor W. Adorno beskrev antisemittisme på 1950-tallet som «ryktet om jødene». Nyere studier gjør det klart at antisemittisme ikke bare er forankret i gamle fordommer, men er formet av sosial dynamikk og skiftende oppfatninger. Påvirkningen av sosial radikalisering, spesielt på Internett, kan sees på som en drivkraft for gjenoppblomstringen av antisemittiske følelser.

I lys av det økende antallet antisemittiske hendelser, oppstår spørsmålet om sosialt ansvar: Kampen mot antisemittisme er ikke bare rettsstatens, men også sivilsamfunnets og vitenskapens oppgave. Disse kombinerte innsatsene er avgjørende for å styrke virkeligheten til det jødiske livet i Tyskland og Europa og for å beskytte ulike identiteter.

Oppsummert viser pågående forskning på dette området at antisemittisme er et komplekst og dynamisk fenomen som også må adresseres gjennom politisk og sosial handling. De kommende årene vil være avgjørende for å gjøre fremskritt i å forstå og bekjempe antisemittisme.

European University Viadrina melder at...

BMBF fremhever at...

Deltakelsesportal går til…