Universiteter i søkelyset: Står akademisk frihet i fare for å bli veltet?

Universiteter i søkelyset: Står akademisk frihet i fare for å bli veltet?

6. august 2025 reflekterer en forfatter over den avgjørende rollen til offentlige universiteter i sammenheng med globale utfordringer. Han understreker universitetenes ansvar for felles beste og slår fast at grunnleggende verdier som demokrati og fred ikke lenger er selvinnlysende i dag. Presset på amerikanske forskningsuniversiteter har økt, spesielt siden Donald Trumps presidentperiode. Populistiske bevegelser i USA og Europa kritiserer universiteter som selvsentrerte og anklager dem for å være for opptatt av spørsmål som kjønn, rasisme og sexisme. Dette går hånd i hånd med en bredere sosial skepsis til vitenskapelige institusjoner, som kommer til uttrykk i et økende skille mellom fakta og populistiske fortellinger. Universitetet i Potsdam melder det forfatteren understreker behovet for å kommunisere prestasjonene til universiteter tydeligere til samfunnet.

Siden 1980-tallet har forfatteren vært opptatt av spørsmålet om hvordan universitetsinvesteringer flyter tilbake til samfunnet. Han ser for tiden en trussel mot universitetets autonomi og akademisk frihet, som blir forsterket av populistiske trender. Spesielle kontroverser, som Hamas sitt nylige angrep på Israel, har drevet diskusjonen om vitenskapsmenns rolle og deres ansvar i offentlig diskurs. Den sørtyske fremhever at populister avviser vitenskapelige systemer fordi de gir harde fakta som kan motsi deres påstander som går utover enkle, emosjonelle narrativer.

Demokratisk stabilitet gjennom vitenskap

I dette kritiske miljøet oppfordrer forfatteren universitetene til aktivt å gripe inn i den offentlige diskursen og bringe faktabaserte argumenter inn i samfunnsdebatten. Selv om det generelt er bedre beskyttelsesmekanismer for akademisk frihet i Tyskland, er farene som utgjøres av populistiske ideologier, slik som AfD, også tydelige her. Dette partiet går til angrep mot klimaforskning, kjønnsforskning med mer. Forfatteren sammenligner aktuelle påstander mot universiteter med de historiske påstandene fra 1970-tallet og advarer mot at kulturelle og sosiale diskurser i økende grad kan bli formet av forbud mot å tenke og snakke. Federal Agency for Civic Education beskriver Når vi ser tilbake, endringene i universitetssystemet og utfordringene dette kan skape for realfag.

Vitenskap har lenge vært sett på ikke bare som en akademisk disiplin, men også som grunnlaget for stabilitet og velstand. Universiteter spiller en sentral rolle i hvordan en demokratisk stat fungerer. De er avgjørende for å utdanne informerte innbyggere og støtte overføring av kunnskap og teknologi, som igjen bidrar til stabilisering av demokratiet. Forfatteren understreker at universitetsledelsen har ansvaret for å beskytte ytringsfrihetens og den akademiske frihetens grenser.

Utfordringer til akademisk frihet

I tillegg advarer forfatteren mot altfor dominerende temaer som kjønn og våkenhet, som etter hans mening kan sette universitetsrelevansen i fare. Politiske intervensjoner, som finansiering av visse emner gjennom tredjepartsfinansiering, påvirker hvilken forskning som utføres, som til syvende og sist kan kontrollere forskningstemaene til forskere. Dette skjer i sammenheng med økende press på at forskere fokuserer på vanlige temaer, noe som fører til en begrensning av individuell forskningsfrihet.

Den kroniske underfinansieringen av universiteter og den resulterende økende avhengigheten av tredjepartsfinansiering truer universitetenes intellektuelle og økonomiske fundament. Konsekvensene inkluderer ikke bare et synkende antall professorater, men også en økende innflytelse fra kolleger, noe som kan føre til konformisme. Forfatteren oppfordrer forskere til å kommunisere mer aktivt og være defensive om akademisk frihet for å ruste seg mot populistiske angrep og øke bevisstheten om viktigheten av fakta i samfunnet.