EU planlegger et strengere returdirektiv: bakgrunn og konsekvenser!
Universitetet i Göttingen undersøker nye EU-retningslinjer for retur og deres effekter på migranter og returpolitikk.

EU planlegger et strengere returdirektiv: bakgrunn og konsekvenser!
I mars 2025 la EU-kommisjonen frem et utkast til et nytt EU-returdirektiv som har som mål å fremskynde utvisninger av avviste asylsøkere. I følge detaljene til uni-goettingen.de Direktivet bygger i stor grad på de siste årenes tyske returpolitikk. De planlagte tiltakene er ment å skape en enhetlig løsning for alle EUs medlemsland og er basert på «Ordered Return Act» fra 2019 i Tyskland.
Det som er spesielt eksplosivt er intensjonen om å forlenge forvaring i påvente av utvisning til inntil 24 måneder, som i dag regelmessig er begrenset til maksimalt 12 måneder. Dette har skapt bekymring i den politiske debatten. Kritikere frykter økt internering av flyktninger og migranter som allerede er i en utrygg situasjon. I Tyskland steg antallet deportasjoner i 2024 med 22 % sammenlignet med året før, mens antallet asylsøknader falt med en tredjedel, da zdf.de rapportert.
Effektivitet av returpolitikk
Et forskerteam fra Universitetet i Göttingen har nå publisert en faktasjekk på returpolitikken og har kommet til den konklusjonen at de er ineffektive i sin nåværende form. Prosjektleder Prof. Dr. Sabine Hess understreker at langsiktige oppholdsrettigheter vil være langt mer effektive. Disse kan ikke bare redusere stresset for migranter, men også redusere ressursbruken til myndighetene. Analysen deres viser at returpolitikk siden 2015 ikke bare ikke fører til større sikkerhet, men også kan kriminalisere fattigdom.
En sentral tese til Göttingen-forskerne er at byråkratiske forpliktelser ofte fører til kriminalitetsspiraler. Det strenge regelverket og sanksjonene bør derfor følges tettere opp for å øke presset på migranter.
Returprosedyre
I tillegg til juridiske tilpasninger er det også diskusjon om opprettelse av retursentraler i tredjeland. Disse skal gjøre det mulig å returnere avviste asylsøkere raskere. Albania-modellen brukes som eksempel, der asylprosedyrer foregår i utlandet, men retur til tredjeland først skal skje etter at de er avsluttet. En avvist asylsøker i Østerrike ville derfor ikke kunne innlede en ny prosedyre i Tyskland, men ville bli utvist til stedet hvor han opprinnelig søkte om asyl.
Forslaget blir imidlertid sett kritisk på av eksperter. Det er fortsatt uklart hvilke tredjeland som vil være villige til å ta imot avviste asylsøkere. Muligheten for at utvisninger snart vil kunne skje uten familietilknytning er også kontroversiell og kan føre til at enda flere havner i forvaring i påvente av utvisning.
Utviklingen i EUs migrasjonspolitikk gjenspeiles også i en økende vilje til å isolere mennesker. EUs rådspresident Charles Michel sa også at kostnader for fysiske barrierer ved ytre grenser potensielt kan dekkes, noe som kan utløse en debatt om legitimiteten til slike tiltak.
Dagens situasjon viser også ulik behandling av flyktninger. Mens folk fra Irak, Syria og Afghanistan sperres av gjennom økte tiltak, viser EU mye mer solidaritet overfor ukrainske krigsflyktninger. Tilbakeslag, det vil si voldelige avvisninger av asylsøkere, har blitt observert i enkelte EU-stater, noe som bryter med EU-retten og Genève-flyktningkonvensjonen. Ytterligere analyser om disse temaene finnes på europaimlehr.de.