Verdensordenens fremtid: Eksperter diskuterer maktskifter og nye utfordringer

Verdensordenens fremtid: Eksperter diskuterer maktskifter og nye utfordringer

Verdensorden er i en omveltningstilstand som er preget av dype geopolitiske endringer. Universitetet i Erfurt, Thüringens delstatsparlament og mediegruppen Funke fortsetter sin felles forelesningsserie i sommersemesteret 2025 for å analysere denne utviklingen. Temaet er: «Future of the world order in face of global developments» og fokuserer spesielt på påvirkning fra Vesten. Det første arrangementet finner sted 10. juni kl. 18.15, når Julia Friedlander, administrerende direktør for Atlantic Bridge e.V., åpner emnet med sitt foredrag "Renegotiation of the World Order: The Role of the West". Denne begivenheten blir sett på som en av de viktige plattformene for å diskutere de vidtrekkende konsekvensene av Ukraina-konflikten og Vestens synkende makt. Opptaket starter kl 18.00. og inngangen er gratis; Påmelding anbefales kl thueringer- Allgemeine.de/ringvorlesung.de.

Russlands krig mot Ukraina fremhever utfordringene det internasjonale samfunnet står overfor. Europeiske og amerikanske interesser synker mens land som Kina og India krever mer innflytelse. Dette tektoniske skiftet i maktforhold bort fra Atlanterhavet og mot Indo-Stillehavet signaliserer en ny fase i den globale orden. Indo-Stillehavet, som inneholder 60 prosent av verdens befolkning og globale produkt, blir i økende grad sett på som et geopolitisk sentrum. «Pax Americana» – det amerikanske hegemoniske systemet – er oppe til diskusjon ettersom USA i økende grad fokuserer på konkurranse med Kina.

Global innvirkning og geopolitiske trender

USAs tilbaketrekning fra konflikter i Midtøsten og Europa fører til en strategisk revurdering. Dette gjør at USA kan frigjøre ressurser for å konkurrere med Kina. I denne «GZero World», der en stabil global orden mangler, skyves økonomiske fordeler i bakgrunnen og geopolitiske interesser blir viktigere. Samtidig krever Russland, som oppfatter vestlige sanksjoner som en «storkraftskatt», mer innflytelse og er villig til å akseptere økonomiske ulemper.

De geopolitiske skiftene påvirker ikke bare maktbalansen mellom stater, men har også vidtrekkende sosiale og økonomiske konsekvenser. Ukraina-konflikten har ført til sultkriser i Afrika ettersom viktige matleverandører svikter. Samtidig står EU overfor utfordringer, som for eksempel Regional Comprehensive Economic Partnership (RCEP), som fungerer som en viktig frihandelssone. I denne sammenheng har EU problemer med å ratifisere handelsavtaler, noe som kan påvirke konkurranseevnen ytterligere.

Teknologiske nyvinninger og sosiale omveltninger

Utviklingen i 2025 kan beskrives som et vendepunkt mellom fragmentering og jakten på nye organisasjonsstrukturer. Økende usikkerhet, påvirket av økonomisk ustabilitet, migrasjon og klimakriser, er blitt en ny normal. I en verden preget av fragmenterte maktstrukturer og konfronterende multipolaritet, er Ukraina-krigen fortsatt en sentral kilde til konflikt. Til tross for internasjonal innsats, er fremtiden fortsatt usikker ettersom geopolitiske trender fortsetter å eskalere og samfunn selv møter polarisering og konflikter om verdier og identitet.

Utfordringene verden står overfor krever en intensiv debatt om internasjonale relasjoner og sikkerhetspolitikk. Aspekter som Kinas aggressive territorielle krav og potensialet for eskalering i Midtøsten reiser spørsmål som vil bli diskutert i forelesningsserien. Dr. Alexander Dubowy sine analyser fokuserer på behovet for å finne nye svar på gamle problemer mens Europa streber etter sin strategiske autonomi og uavhengige handlingsevne. Å skape levedyktige løsninger er ikke bare en politisk utfordring, men også en sosial nødvendighet for å takle de pågående omveltningene.

Disse strømningene og deres innvirkning på den internasjonale orden krever absolutt kollektiv refleksjon og diskusjon, som ikke bare må ledes av akademiske institusjoner, men av samfunnet som helhet.